Hopp til hovedinnholdet

Fremgang for progressiv MS

Forskning på progressiv MS: - Landskapet har forandret seg dramatisk siden vår allianse ble dannet for fire år siden, sa professoer Alan Thompson da over 200 forskere var samlet i San Fransisco. Her fra et møte på Gardermoen. (Foto: Olav Førde)

Det forskes stadig mer på progressiv MS. Den første bremsemedisinen er på vei, og ny kunnskap om sykdommen bringes fram. 200 forskere var nylig samlet i San Fransisco.

The International Progressive MS Alliance tok for fire år siden initiativ til økt satsning på progressiv MS, fordi det ennå ikke er utviklet godkjente bremsemedisiner for denne typen MS.

MS-forbundet i Norge er, sammen med flere ande nasjonale MS-forbund, medlem i alliansen og samler inn penger til alliansens arbeid, blant annet gjennom et stort sykkelprosjekt.

Alliansen arrangerte i mai en kongress som skulle gjennomgå ferske forskningsresultater på progressiv MS.  Over 200 forskere deltok på kongressen i San Fransisco. De konkluderte med at den første forskningssuksessen allerede er kommet, og at forståelsen av hva som driver sykdommen har økt. Samtidig er det mange utfordringer som gjenstår, mener forskerne.

Ocrelizumab kommer

Studien på ocrelizumab (ORATORIO) ble trukket fram på konferansen. Studien omfattet 732 personer med primær progressiv MS. Den viser at medikamentet reduserer utviklingen av invaliditet med 25 prosent over to år, sammenlignet med placebo.

Legemiddelselskapet Roche har søkt om godkjenning av medikamentet og regner med at det vil være tilgjengelig i løpet av året, eller tidlig i 2017.

Lesjoner i ryggmargen

En nederlandsk forsker, dr Jeroen Geurts, førte bevis for at MS-skade begynner tidlig og at det er forskjeller på hvor MS-lesjonene (arrene) sitter avhengig av hvilken type MS man har. For eksempel er det mer sannsynlig at personer med progressiv MS har lesjoner i ryggmargen enn personer med attakkvis MS.

Geurts sa at avansert bildeteknikk (MR) gir et mer detaljert bilde av lesjonene i hjernens hvite og grå substans. Forbindelseslinjene mellom de forskjellige delene av hjernen er viktig for utvikling av uførhet og en mulig mekanisme for reparasjon, mente han.

Blodtrykksmedisin beskytter nerveceller?

Dr Manuel Friese (University Medical Center Hamburg-Eppendorf) orienterte om følgene av kronisk betennelse i hjernen.  Når myelin (fettlaget rundt nervetrådene) blir ødelagt, kan nervetrådene reagere med å legge ut såkalte ione-kanaler  langs de områdene hvor myelinet er borte. Dette kan føre til at for mye kalsium og sodium treger inn i nervetråden og ødelegger dem.

Disse ionekanalene kan være mål for nye medikamenter som skal beskytte nervene. Studier er i gang på for eksempel blodtrykksmedisinen amilorid, for å finne ut om den kan blokkere spesielle ionekanaler.

Studier på mus

Et annet problem er feilfunksjon i mitokondriene, de små kraftsentrene inne i nervetrådene og nervecellene. På konferansen ble det vist eksempler på slik feilfunksjon. Det er satt i gang studier på mus for å teste ut måter å forhindre feilfunksjonen på.

Rituximab inn i ryggmargsvæsken

Hos personer med progressiv MS er det funnet unormale klaser i den tynne hinnen som dekker hjernen og ryggmargen. Klasene har vært knyttet til lesjoner i grå substans og et mer alvorlig forløp av MS-sykdommen.

På konferansen ble det rapportert fra en pågående studie om  betennelse i denne hinnen (meningeal inflammation). Her gir man rituximab, et monoklonalt antistoff, direkte inn i ryggmargsvæsken for å bekjempe betennelsen. Så langt har man ikke funnet noen alvorlige bivirkninger ved denne metoden.

Man har funnet at spesielle proteiner i spinalvæsken kan kobles til denne betennelsen. Ved hjelp av avanserte MR-bilder har man så koblet proteinene til personer med de mest alvorlige skadene.

Forskerne, ledet av dr. Peter Calabresi (Johns Hopkins University, US), håper å validere disse funnene slik at de kan brukes til å forutsi hvilke MS-pasienter som vil trenge den mest aggressive behandlingen.

Allergimedisin fremmer reparasjon?

Hjernen reagerer på MS-skade på forskjellige måter. For eksempel ved å reparere skadet myelin, og ved å kompensere for skade ved å la andre deler av hjernen ta over. Disse reparasjonsmekanismene kan stimuleres til å forbedre funksjonsnivået hos personer med MS.

Forskere ved University of California, San Fransisco, har funnet ut at allergimedisinen Klemastin, kan stimulere myelinproduksjonen i hjernen. Videre forskning vil vise om denne type behandling etter hvert kan  bedre funksjonsnivået hos personer med progressiv MS.

Samarbeid er nøkkelen

Samarbeid er nøkkelen til suksess for forskningen på progressiv MS. Det mener professor Alan Thompson, som leder styringskomitéen for The Progressive MS Alliance.

Mange forskningsprosjekter er i gang rundt om i verden i regi av alliansen, og tre nye store prosjekter settes i gang i oktober. Hvert av disse får 40 milloner kroner fra alliansen.

Les mer om alliansens møte i San Fransisco (engelsk)

Lokallag

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.