Hopp til hovedinnholdet

Sol og MS

"Soling er hovedkilden vår til D-vitamin, og er dermed viktig for immunsystemet vårt" skriver Johan Moan. (Illustrasjonsfoto: pexels.com)

Det sies at sol beskytter mot MS, men hvilke vitenskapelige holdepunkter har en slik påstand?

Av: Johan Moan, Prof. emeritus, Universitetet i Oslo

    

MS er jo en sykdom der myelinslirene rundt nerveceller i sentralnervesystemet (CNS) ødelegges. Hvordan kan sola rekke fram til CNS i hjernen og ryggmargen?

                      

Viktige holdepunkter for at soling påvirker MS

Vi har følgende holdepunkter for at soling påvirker både risiko for- og progresjon av MS:

  1. Det er en klar breddegradavhengighet av hyppigheten av MS: Sykdommen avtar i hyppighet med avtakende breddegrad. I USA er hyppigheten av MS halvparten så stor sør for den 35. breddegraden som hyppigheten nord for denne breddegraden. Rundt regnet, avtar MS-hyppigheten med 40 % for hver 20 nanomolar økning av D-vitamin konsentrasjon i blodet. Dette tilsvarer omtrent forskjellen mellom sommer- og vinter-nivået i Norge.
  2. MS pasienter har ofte vært lite i sola, særlig som barn, og de har ofte en dårlig D-vitaminstatus. MS pasienter som er ekstra lite ute i sola, ser også ut til å ha litt hyppigere anfall enn MS pasienter som er mye i sola.
  3. Risikoen for at et barn skal få MS senere i livet, varierer med årstiden når det er født: Størst er risikoen ved fødsler i april-mai, minst ved fødsler i oktober-november. Dette henger trolig sammen med mødrenes D-vitaminstatus under svangerskapet. Det er vist at vårfødte barn har lavere D-vitaminnivå ved fødselen enn høstfødte barn. Videre har de vårfødte barna flere skadelige immunceller i blodet. Disse kan bidra til å bryte ned myelinslirene rundt nerver i sentralnervesystemet.
  4. Dyreforsøk viser at solariebestråling reduserer muligheten for å påføre dyrene en MS-lik sykdom. Dette skyldes ikke bare D-vitamin, men også noe annet.
  5. Noen nøkkelgener for MS responderer på D-vitamin. Det er en genetisk komponent i risikoen for MS.
  6. I huden finnes en naturlig solkrem som kalles trans-urokansyre. Soling av huden overfører denne til cis-isomeren, som i sin tur virker på immunapparatet. I tillegg aktiverer cis-isomeren serotoninreseptorene i hjernen og letter dermed overføringen av nervesignaler.

              

Autoimmune reaksjoner

MS er en sykdom som de fleste forskerne mener har med immunsystemet vårt å gjøre. Noen ganger kan immunsystemet reagere mot viktige stoffer i kroppen vår. Vi kaller dette autoimmune reaksjoner.  Forsvarssystemet bør imidlertid, lik et militært forsvar, skille mellom venn og fiende, slik at det ikke angriper noe som tilhører egen kropp. Følgende er de mest kjente autoimmune sykdommene:

Myokarditt (betennelse i hjertemuskler), Multippel sklerose (angrep i sentralnervesystemet), Pernisiøs anemi (cellesvikt i magesekken), Pemfigus (hudblemmer), Polymyositt (angrep av muskler), Psoriasis (vanlig hudsykdom), Revmatoid arthritt (leddgikt), Systemisk lupus erythematosus (SLE) (kronisk betennelse i bindevev), Ulcerøs kolitt (tykktarmbetennelse) og Vitiligo (kvite hudflekker, pigmenttap)

Sol påvirker autoimmune sykdommer via tre mekanismer: Dannelse av cis-urokansyre som virker direkte på immunapparatet, dannelse av spesielle produkter i DNA som virker på samme vis som cis-urokansyre, dannelse av D-vitamin som virker slik vi beskriver nedenfor.

        

D-vitaminets rolle for immunforsvaret.

Soling er hovedkilden vår til D-vitamin.  Vi har tre sterke holdepunkter for at D-vitaminet, og dermed sola, er viktig for immunsystemet:

Sollyset påvirker immuncellene i huden direkte. Det gir trolig bedre effekt enn å ta D-vitamin via mat, mener forfatter Johan Moan. (Foto: privat)

  1. Immuncellene våre har vitamin D-mottakere (VDR) på overflaten.
  2. De har i seg komplette kjemifabrikker til å lage den aktive formen av D-vitamin etter soleksponering. Kalsitriol heter denne D-vitaminformen.
  3. Immunceller har et vitamin D-responderende element (VDRE) i genene sine. Dette betyr at D-vitaminet kan få genene til å lage mer eller mindre av visse proteiner. Vitamin D som kommer flytende i blodet, kan binde seg bare til celler og vev som har et mottakerapparat, en reseptor, på overflaten. Mottakerapparatet for D-vitamin kalles VDR, som altså finnes på mange celler i immunsystemet. Når kalsitriol tas opp i immuncellene, binder det seg til VDRE og får cellene til å sette i gang produksjon av immunmodulerende og infeksjonsbekjempende stoffer, som for eksempel katelicidiner og defensiner.

D-vitaminet kan både sette fart i og bremse virksomheten av immuncellene. Denne reguleringen forklarer hvorfor vitaminet også virker gunstig på autoimmune og allergiske sykdommer.

Forståelsen av sammenhengen mellom en god D-vitaminstatus og et intakt immunforsvar er ikke av ny dato. Man fant tidlig at tran kunne brukes i bekjempelsen av tuberkulose. Dette skjønte man skyldtes at kalsitriol-VDR-komplekset fikk immunceller (monocytter) til å lage katelicidin. Hos personer med en dårlig D-vitamin-status, er denne prosessen lite effektiv. Det forklarer hvorfor de er mer utsatt for mange sykdommer.

     

Andre produkter av soling som kan virke på MS.

Det er mange andre sollagede produkter i blodet vårt som på en eller annen måte kan virke på MS: CO, NO, «Brain derived neurotropic factor» (BDNF), og adrenocorticotropisk hormon (ACTH). Det vil bli for mye om vi skal omtale dette i detalj her, så det får vente til en annen gang.

       

Forfatteren kommer snart med en bok med tittelen «Sol og helse» der alle kjente effekter av soling på helsa blir beskrevet i detalj. (Red.)

Lokallag

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.