Hopp til hovedinnholdet

Stamcelletransplantasjon: Nevrologene reagerer forskjellig

Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for MS, professor Lars Bø, mener nevrologene i stor grad er overlatt til å bruke skjønn.

Noen sier det er livsfarlig. Andre sier dødsrisikoen er under en halv prosent. Nevrologene reagerer forskjellig når pasienten spør om HSCT.

MS-forbundet får meldinger om svært forskjellige reaksjoner når personer med MS kommer til nevrologen og stiller spørsmål om autolog stamcelletransplantasjon (HSCT).

Noen reagerer med oppgitthet og vil ikke gå inn i en diskusjon. Noen slår fast at dette er livsfarlig og advarer kraftig mot å reise til utlandet for å ta behandlingen der.

Nevrologene må bruke skjønn

Andre insisterer på at pasienten skal ha prøvd Lemtrada (den antatt mest effektive bremsemedisinen) før det blir snakk om å vurdere stamcelletransplantasjon.

Andre igjen informerer om tilbudet her i Norge, om hvem som kan komme i betraktning for behandlingen, og om en dødsrisiko på under en halv prosent.

Hvorfor reagerer nevrologene så forskjellig?

Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for MS, professor Lars Bø, mener det skyldes at nevrologene i stor grad er overlatt til å bruke skjønn.

- Vi vet ikke helt sikkert hvor risikabel behandlingen er, heller ikke hvor effektiv den er, sier han.

Må ikke ha prøvd Lemtrada først

Bø mener at dødsrisikoen ved HSCT med lav cellegiftintensitet (som brukes for eksempel i Norge, Uppsala og Moskva) ligger på under en halv prosent.  Nyere studier og erfaringer fra store behandlingssentre underbygger dette.

Ferske studier fra Sverige og USA viser svært god effekt. Men man kan ikke slå fast at HSCT er mer effektiv enn for eksempel Lemtrada, fordi disse to behandlingene ikke er direkte sammenlignet med hverandre, mener Bø.

Av samme grunn kan man heller ikke slå fast at Lemtrada er mer effektivt enn Tysabri eller Gilenya.

- Det er ingen forutsetning for å bli henvist hit til HSCT at man har prøvd Lemtrada, sier han.

Fem transplantert på Haukeland

Han får henvisninger til HSCT fra sykehus over hele landet. Henvisningene vurderes så av tre nevrologer fra forskjellige helseforetak. De som oppfyller behandlingskriteriene, henvises videre til hematologisk avdeling, der selve behandlingen gjennomføres. Så langt i år har fem MS-pasienter fått HSCT på Haukeland.

Kriteriene oppfattes av mange med MS som vært strenge. Men de er omtrent som de svenske, opplyser Bø. Det skal være en hissig sykdom med mange og tette attakker som ikke har blitt stoppet av bremsemedisin. (Se ramme for flere detaljer)

Farlig å reise ut?

Er det farlig å reise til utlandet?

Når pasienten spør om risikoen ved å ta behandlingen i utlandet, syns Bø det blir vanskelig å gi konkrete svar, fordi han ikke kjenner klinikkene godt nok.

- Jeg har ingen grunn til å tvile på kvaliteten i behandlingstilbudet ved etablerte klinikker med lang erfaring, i for eksempel Uppsala, Moskva eller Firenze.  Alle disse har publisert studier på HSCT.

- Men jeg råder ikke pasientene til å ta HSCT i utlandet hvis de ikke fyller de norske kriteriene, sier Bø.

Det er fordi HSCT har best dokumentert behandlingseffekt for MS-pasienter som oppfyller de norske behandlingskriteriene, opplyser han. Likevel er det generelt behov for mer dokumentasjon for effekt og risiko for HSCT ved MS.

- MS-pasientgruppen som fyller våre kriterier, har nå et tilbud i Norge, og vi ønsker at dette tilbudet skal fortsette som forskningsbasert behandling, sier Bø. 

Norske kriterier for HSCT

  • Sikker RRMS med dokumentert alvorlige funksjonsutfall ved flere attakker, samt:
  • A. Attakker under behandling med immunmodulerende medikamenter etter gjeldende retningslinjer:  ≥2 attakker siste år.
  • B. Tydelig bedring ved attakkbehandling av minst ett tidligere attakk de siste 6 måneder
  • C.  EDSS under eller lik 6.5 (hvis ikke pågående attakk ved henvisningen).
  • D. Sykdomsvarighet under 6 år fra diagnosetidspunkt, og alder under 45. Dette vil være et relativt kriterium, som må vektes opp mot dokumentert grad av inflammatorisk sykdomsaktivitet under immunmodulerende behandling siste år.
  • E. Inflammatorisk sykdomsaktivitet ved MR-undersøkelse: Kontrastladende lesjon og/eller nye T2-lesjoner ved 2 påfølgende MR-undersøkelser siste år.

(Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for MS)

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.