Statlige og kommunale tjenester

09.01.2009 15:13 - Turid Hesselberg, MS-forbundet i Norge

Statlige tjenester:

Lov om Folketrygd

A. Sykepenger:

Alle som er helt eller delvis arbeidsufør pga. sykdom og som har arbeidsinntekt enten som arbeidstaker, freelancer eller selvstendig næringsdrivende

* må har vært yrkesaktiv i minst 2 uker

* arbeidstakere får normalt full lønn under sykdom fra første dag

* freelancere: Forutsetter regulært, regelmessig arbeidsforhold over noe tid. Inntekt min. ½ G (27.035- ) siste år.

* Selvstendig næringsdrivende: Sykepengene regnes ut fra gjennomsnitt av dokumenterte inntekter siste 3 år. En får 65% av inntekten inntil 6 x Grunnbeløpet for 1 år. En må betale de 16 første dagene av sykemeldingsperioden selv. Kan tegne forsikring og få fulle ytelser fra første dag. Høy premie. Grunnbeløpet er nå 54.070-.

* For vanlige arbeidstakere betaler arbeidsgiver sykepenger de første 16 dagene. En kan søke Trygdekontoret om at arbeidsgiver slipper å betale de første 16 dagene hvis man har en kronisk sykdom. Resten av sykepengeperioden dekker trygdekontoret - dvs. arbeidsgiver utbetaler vanlig lønn og får refusjon fra Trygdekontoret. Trygdekontoret refunderer maks. 6 X G - ca. 344.420,-

* ved kronisk sykdom der det er klart at det vil kunne bli mange kortvarige sykemeldingsperioder kan arbeidsgiver fritas fra å dekke arbeidsgiverperioden. Etter søknad fra den trygdede selv vil trygdekontoret da utbetale sykepenger fra første dag.

* utbetaling av sykepenger forutsetter sykemelding/attest fra lege.

* Egenmeldinger 3 dager x 4 pr. år. Ansatt minst 2 mnd.

Ved langvarig sykemelding:

* Sykemelding II senest etter 8 uker - så snart det er klart at arbeidsuførheten vil vare utover 8 uker. Trygdekontoret krever informasjon om hvordan arbeidsevnen påvirkes av sykdommen. NB! Arbeidsufør - ikke «bare» yrkesufør. Ønske om å komme tidlig inn med tanke på attføring.

* Sykepenger kan ytes i inntil 1 år uavhengig av diagnose og om man har vært helt eller delvis sykmeldt.

* Har man vært helt eller delvis sykmeldt sammenhengende i 1 år, eller samlet sykefravær over en lengre periode blir over 1 år, bortfaller retten til sykepenger. Nye sykepengerettigheter opparbeides ikke før etter 6 mnd. sammenhengende 100% friskmelding.

* 2-3 mnd. før sykepengeåret utløper får en melding fra trygdekontoret med forespørsel om man forventer

o friskmelding
o fortsatt sykemelding/ attføring
o uførhet ved sykepengeårets slutt

* ved forventet attføring eller uføretrygd må egen søknad fylles ut og sendes trygdekontoret

B. Attføringspenger:

1. Under fortsatt medisinsk behandling når sykepengeåret er utløpt og det er håp om bedring/ tilbake i jobb. Rehabiliteringspenger
2. I påvente av uføretrygd
3. Yrkesmessig attføring - arbeidsufør, men kan ikke fortsette i tidligere yrke, og har behov for omskolering.

Ad. 1: Som hovedregel er ytelsen begrenset til 1 år. Krav om aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen.

Ad. 3: Saksbehandling når det gjelder yrkesmessig attføring er overført fra trygdekontoret til arbeidskontoret fra 1.1.94. Samarbeid mellom etatene og den trygdede i team for å vurdere muligheter/ opplegg.

Attføringspenger utgjør normalt ca. 65% av tidligere lønn. Regnes ut fra pensjonspoeng. Ytelsen kan graderes - minst 50% som hovedregel.

Ved yrkesmessig attføring ytes et tillegg til dekning av skolepenger, bøker, reise til opplæringssted og del av boutgifter ved behov.

C. Uføretrygd:

* Uføretrygd består av

o Grunnbeløp (G)
o Særtillegg eller tilleggspensjon
o Barnetillegg ( 25% av G)
o Ektefelletillegg ( 50% av G)

* Kan graderes, men man må være minst 50% ufør. Alle er garantert minstepensjon.
Gjennom Statens Pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse kan man bli uførepensjonert under 50%.

* Tilleggspensjon beregnes ut fra pensjonspoeng. Har man ikke opparbeidet fulle pensjonsrettigheter (40 år i arbeidslivet) stipuleres pensjonspoeng frem til pensjonsalder av trygdekontoret - beregningsgrunnlag gjennomsnitt av pensjonspoeng siste 3 år.

* Særtillegg til dem som ikke har opparbeidet tilleggspensjon

* Barnetillegg ytes hvis en har barn under 18 år

* Ektefellen regnes som forsørget av trygdede dersom hun/han er over 60 år eller har tyngende omsorgsoppgaver som gjør det umulig å ha inntektsgivende arbeid.

D. STØNADER:

Grunnstønad:
Kan ytes til alle som har ekstrautgifter pga. sykdom. Den er ikke økonomisk behovsprøvet. Medisinske kriterier. Kan ytes til personer i fullt arbeid.
Dekker ekstrautgifter til f.eks. klesslitasje, kosthold, transport etc. Ekstrautgiftene må beløpe seg til min sats 1 i grunnstønad: kr. 533,- pr. mnd.
Grunnstønad har 6 satser. Det vanlige er sats 1 - 3.

Hjelpestønad:
Ytes til personer som har et visst behov for pleie og tilsyn i løpet av dagen. Består av en sats: 955,- kr. Pr. mnd.
Grunn- og hjelpestønad er skattefrie ytelser.

Stønad til bil:
Vilkår for å få stønad til bil/ rente - og avdragsfritt lån:

* reise til/ fra arbeidssted

* utføre sin funksjon som hjemmearbeidende

* forhindre eller bryte en isolert tilværelse

* avlaste familien

* Betydelig transportbehov må dokumenteres. Må ikke kunne dekkes på annen måte - familie, TT-kort e.l.

* Ytelsen/ lånet er behovsprøvet. Søkers inntekt legges til grunn. Ved inntekt mindre enn 3 X G (162.210,-) ytes full støtte. Ved inntekt over 6x G (3044.420,-) ytes ingen støtte. Ved inntekt mellom 3 - 6 G prosentvis dekning. Ektefelles inntekt over 1 G legges til søkers inntekt ved beregning. Kan ektefelle dokumentere behov for bil legges de to inntektene sammen og deles i to. Hvis ikke ektefelle kan dokumentere behov: Søkers inntekt + ektefelles inntekt minus 1 G(54.070). Fradrag ¼ G pr. barn

* Nødvendig ekstrautstyr ytes i tillegg. Dette er ikke behovsprøvet.

* Før bilen kan byttes må den være 9 år. Den kan byttes tidligere hvis den ikke lenger fungerer i forhold til funksjonshemmingen.

Kommunale tjenester:

I henhold til Forvaltningsloven skal
- du ha krav på en rask avgjørelse
- du kunne få hjelp av en fullmektig
- du ha krav på taushetsplikt
- du ha et skriftlig vedtak som inneholder en begrunnelse
- ha en klagefrist på 3 uker

A. Hjelpetiltak i hjemmene - finnes i alle kommuner

Hjemmehjelp:
Egenandel betales i forhold til inntekt (økonomisk behovsprøvet).
Egenandelen kan ikke være høyere enn det det faktisk koster kommunen å produsere tjenesten. Mange kommuner har innført maksimumsbeløp pr. år.

Nabohjelp:
Ordning som kan brukes der hjemmehjelp ikke er tilstrekkelig utbygget. En finner hjelpen selv. Hjelpen ansettes og lønnes av kommunen. Må ikke nødvendigvis dreie seg om en nabo. Egenandeler som ved hjemmehjelp.

Hjemmesykepleie:
Stortinget vedtok i 1997 å pålegge alle landets kommuner å fjerne egenandeler på hjemmesykepleie. Det er derfor en gratis tjeneste

Altmuligmannstjenesten:
Ambulerende vaktmester som utfører små reparasjoner i hjemmene. En må selv betale for delene.

Frivillighetssentraler:
Kan påta seg enkle ting som f.eks. skifte sikringer, klippe gress, måke snø - i enkelte tilfeller enkle boligforandringer.

Matombæring:
Skjer dels fra eldresentre, dels via hjemmetjenestene. Mat blir tilkjørt for en billig penge.

Støttekontakt:
Administreres vanligvis gjennom sosialkontorene. Ordningen er ikke økonomisk behovsprøvet. Vanligvis kan man få 4 timer/ uken.

Omsorgslønn:
Skal erstatte f.eks. ektefelle/ barns/ foreldres tap av inntekt hvis han/hun slutter/reduserer lønnet arbeide for å overta pleie. Vanligvis ytes tilsvarende lønn som for hjemmehjelp et gitt antall timer pr. uke.
Utelukker ikke hjemmehjelp/hjemmesykepleie. En forutsetning for å få omsorgslønn er at hjelpebehovet er større enn det hjelpeapparatet i kommunen kan dekke.

B. Bolig

Boliger for funksjonshemmede:
Tildelingen er lagt ut på bydel. Har man egen bolig må den selges for å finansieres kjøp av spesialbolig. Kan få statlig lån gjennom Husbanken som tildeles og søkes via kommunen. Må finne boligen selv.
Kan få tilpasningstilskudd kr. 20.000,- som søkes via boligavd. i kommunen - er økonomisk behovsprøvet.

Trygdebolig:
Primært beregnet på trygdede over 60 år.

Dagsenter:
Dagsenter for funksjonshemmede som tilpasser aktiviteter og trening.

Personlig assistent:
Ordningen lovhjemlet fra 1.5.2000. Kan gis til personer med omfattende hjelpebehov eller som funksjonsassistent for å kunne opprettholde tilknytningen til arbeidslivet.

Parkeringstillatelse for bevegelseshemmede:
Søkes i kommunen og gir anledning til egne reserverte parkeringsplasser for mennesker med funksjonshemminger.
Medfører gratis parkering på kommunale parkeringer og fri bompassering inn til bomringene som omgir de større byene.

Transporttjenesten for funksjonshemmede:
Søkes på eget skjema til kommunen. Gir rett til taxi til sterkt reduserte priser - mange steder betaler man det transporten ville ha kostet med off. kommunikasjon. Svært ulik organisering fra kommune til kommune.

C. Lov om sosiale tjenester

Loven regulerer kommunens oppgaver overfor sine innbyggere, bla. rett til økonomisk sosialhjelp og rett til ovennevnte hjelpeordninger.

I henhold til Lov om sosiale tjenester har du rett på informasjon, tjenestetilbudet skal så langt det er mulig utformes i samarbeid med deg, det skal legges vekt på hva du mener og du skal på forespørsel få kopi av alt som angår deg.

Tjenester i henhold til Lov om sosiale tjenester

(oppdatert 06.05.2005)
§ 4-2: de sosiale tjenestene skal omfatte:
- Praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker
- Avlastningstiltak for personer og familier som et har et særlig tyngende omsorgsarbeid
- Støttekontakt for personer og familier som har behov for dette pga av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer
- Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller andre årsaker
- Lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid

Praktisk bistand og opplæring:
- hjemmesykepleie ( kommunehelsetjenesteloven)
- hjemmehjelp

Egenandel på praktisk bistand:
- maks kr. 150,- pr. mnd for husstander med inntekt under 2 G : 120.000,-
- skal ikke være høyere enn selvkost, dvs det som det koster kommunen å produsere tjenesten
- bruker skal ha nok igjen til å dekke personlige behov
- mange kommuner har et maksimumsbeløp

Brukerstyrt personlig assistent:
- en alternativ måte å organisere den hjelpen man trenger på
- gir økt frihet og fleksibilitet
- en skal selv ansette sine assistenter
- krever at en selv kan være arbeidsleder
- er i stedet for eller i tillegg til tradisjonelle hjemmetjenester
- en bestemmer selv hva som skal være assistentens oppgaver
OBS! De timene som anses som praktisk bistand i form av hjemmehjelpstjenester innenfor denne ordningen blir belagt med egenandeler som de ordinære hjemmehjelpstjenester

Organisering av personlig assistent:
- bruker er både arbeidsgiver og arbeidsleder
- et andelslag (UloBa) er arbeidsgiver og du er arbeidsleder
- kommunen er arbeidsgiver og du er arbeidsleder

Støttekontakt:
- skal bidra til en meningsfull og aktiv fritid
- støttekontakten lønnes av kommunen (ingen egenandel)
- du kan også være støttekontakt

Omsorgslønn:
- den hjelpen en i husstanden yter med pleie/ tilsyn/ tilrettelegging
- en blir tildelt et visst antall timer og får betalt som hjemmehjelp

Rett til individuell plan:
- § 4-3a: Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan . Planen skal utformes i samarbeid med brukeren
- Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen og bidra til et helhetlig
- Tilbud for den det gjelder

Ledsagerbevis:
- gir ledsager gratis adgang på flere ulike arrangement i kommunen
- en kan selv velge hvem som skal være ledsager fra gang til gang, og kortet utstedes til bruker

Parkeringstillatelse for forflytningshemmede:
- fri parkering for reserverte plasser for bevegelseshemmede
o fri passering i bomringer med AutoPass; dvs. Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen,
Tønsberg, Kr.Sand og Namsos
o Sjekk skiltene nøye om det er privat, står det mot avgift på skilt med rullestol, så må en betale

Transporttjenste for funksjonshemmede:
- ulik fra kommune til kommune
o gis som et kort med et visst antall turer eller verdikuponger

Frivillighetssentraler:
- sjekk med kommunen om de har frivillighetssentral: dette er frivillige som kan hjelpe til med det meste uten at det koster en noe