Får assistent - kan bo hjemme
Aud Sundhaugen (bildet) har progressiv MS og trenger hjelp til mye. Det får hun av sin personlige assistent. Som også er hennes ektemann.
14.05.2009 14:28 - Olav Førde, MS-forbundet
Aud Sundhaugen (59) fra Kongsberg har hatt MS siden 1980. Da jobbet hun som hjelpepleier på et aldershjem og visste hva MS var.
- Jeg ble ikke redd, jeg visste jo at sykdommen kunne ta så mange forskjellige retninger.
Utviklingen var langsom, men jevn. I 1993 måtte hun ned i knestående på badet. Siden har hun brukt rullestol. I dag er den ene hånda vissen og hun greier ikke holde en avis. Hun går ikke jevnlig til kontroll hos nevrolog, men kan ta kontakt med nevrologisk avdeling på Sykehuset Buskerud i Drammen når hun måtte ønske. Og hun har en aktiv fastlege som ordner opp hvis noe skjer.
Aud har gode og dårlige dager. På dårlige dager holder hun seg i ro i eneboligen i åssiden over sølvbyen Kongsberg. På gode dager tilkaller hun sin personlige assistent, setter seg i bilen og suser av gårde på harry-tur til Strømstad. Hun vet sjelden hvordan morgendagen vil bli. Det er vanskelig å planlegge, og en tur til Sverige må ofte bestemmes spontant. Da hjelper det godt at assistenten er hennes ektemann gjennom 30 år. Han er aldri langt unna.
Aud Sundhaugen har såkalt brukerstyrt personlig assistent (BPA). Det vil si, hun har to. Hun ansetter dem selv, sørger for at det føres timelister og bestemmer hva de skal gjøre. Kommunen betaler assistentene. Aud har fått tildelt 30 timers assistanse i uka.
- Dette er en ypperlig ordning, og samarbeidet med Kongsberg kommune kunne ikke vært bedre. Bare tenk på den fleksibiliteten jeg har nå!
- Er det fint vær og jeg er i form, drar assistenten og jeg ned til Kongsberg, tar en kopp kaffe og treffer folk. Gulvvasken tar vi en annen dag, støvet blir ikke borte.
Ordningen blir ikke mindre praktisk av at ektemann, Trond Sundhaugen, er ansatt som assistent. Han nærmer seg pensjonsalderen og har redusert sin ordinære jobb etter mange år med tungt, fysisk arbeid. Da passet det fint med 20 timer lønnet arbeid som assistent for kona.
- Hun har kommandert meg i alle år, så det er like greit å få det inn i ordnede former!
Latteren sitter løst i stua hos Aud og Trond Sundhaugen
- Godt humør er viktig i mange sammenhenger, også når du skal administrere personlige assistenter, sier Aud.
Hun tror hun hadde vært på institusjon nå hvis det ikke hadde vært for BPA-ordningen.
- De aller fleste ønsker nok å være hjemme så lenge som mulig. Her kan jeg følge med på radio og TV, naboer og venner stikker innom rett som det er og jeg kan leve et sosialt aktivt liv.
"Leve og bo selvstendig"
- Dette er selve meningen med ordningen. Den skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Det opplyser Ragnhild Skinnes som er personalkonsulent i Kongsberg kommune. Hun forteller at 13 personer i kommunen i dag har vedtak på brukerstyrt personlig assistanse. Det er forvaltningsavdelingen i kommunen som fatter vedtak om hvor mange timer assistanse den enkelte kan få. Vedtaket sendes over til Pleie- og omsorgsetaten, som tar kontakt med den enkelte bruker.
- Alternativet er ofte sykehjemsplass. BPA er i mange tilfeller billigere for kommunen, og ikke minst en god ordning for brukeren, sier Skinnes.
Hva er BPA?
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet.
Brukeren har arbeidslederansvaret for sin(-e) assistenter, bestemmer hvem som skal ansettes, hva som skal gjøres og hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis.
Kommunen betaler assistentens lønn, og bestemmer hvor mange timer assistanse det skal ytes tilskudd til.
BPA er en lovpålagt tjeneste etter sosialtjenesteloven, men kommunene selv bestemmer om de skal tilby BPA. Kommunen er forpliktet til å ta hensyn til et ønske om BPA. Får du avslag, kan du klage. Fylkesmannen er klageinstans. En tredjedel av landets kommuner har ikke tilbudet.
Assistenten kan være sjåfør, gjøre husarbeid, foreta hagestell, måke snø, assistere på kino, lufte hunden, gjøre innkjøp, åpne post, assistere på jobb, assistere ved personlig hygiene, reparere rullestol, åpne rødvin (eksempler).
Du sender søknad til pleie- og omsorgsetaten i kommunen. Beskriv din funksjonshemming, lag liste over arbeidsoppgaver du trenger hjelp til, angi tidsbruk.
Kilde: Sosialtjenesteloven og Handikapforbundet, www.nhf.no
