Regler for stønad fra folketrygden pr. 2005
Regelverket i forhold til stønader fra Trygdeetaten kan virke temmelig uoversiktlig for de fleste, og i de senere år har det skjedd stadige endringer.
10.02.2005 12:44 - Turid Hesselberg, MS-forbundet i Norge
Trygdeetaten eller Folketrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av Fylkestrygdekontorene og lokalt av Trygdekontorene. Alle er vi medlemmer på individuelt grunnlag - det er en rettighetslov med automatisk medlemskap hvis en har bodd de siste 3 årene i Norge. Vi må selv fremsette krav om ytelser. Disse kravene i form av søknader leveres på det lokale Trygdekontor. Her får en også de nødvendige skjemaer som skal fylles ut.
Trygdekontoret avgjør for eksempel søknader om grunnstønad, uførepensjon og sykepenger
Fylkestrygdekontoret tar seg av de litt mer innviklede sakene samt at det også har til oppgave å sørge for en enhetlig praksis innenfor regionen. Det er også ankeinstans etter trygdekontoret.
Rikstrygdeverket informerer oss om de endringer som skjer i lovverket og sørger for at dette kommer ut i pressen.
Trygderetten er et eget forvaltningsorgan som på selvstendig grunnlag avgjør saker.
Som trygdet har den enkelte av oss kontakt med det lokale trygdekontor, som er et statlig organ. De ansatte på trygdekontoret skal på den ene side sørge for at vi får det vi har krav på, samtidig passe på at det ikke skjer misbruk. Trygdekontoret har egne leger som kan vurdere og overprøve uttalelser fra egen lege.
I Ftl. §21-11 står det at krav om ytelser skal avgjøres uten ugrunnet opphold, og den trygdede skal gis skriftlig melding om vedtaket. Hva som er ugrunnet opphold har mange etter hvert erfart kan være et vidt begrep. Det er stor saksmengde og press på trygdekontorene og det kan i enkelte saker ta en del tid før en får svar. Grunnstønad ofte 5-8 mnd, bilsaker ofte ca. 1 år. Blir kravet helt eller delvis avslått skal det i meldingen fra trygdekontoret gís en begrunnelse og opplysninger om ankeadgang, frist og fremgangsmåte.
Folketrygdloven sier videre at en trygdet har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter også etter at vedtak er truffet, men loven sier at en har ikke rett til å gjøre seg kjent med dokumenter som et trygdeorgan har utarbeidet for sin interne saksforberedelse.
Tryggdeansatte har egen særregel om veiledningsplikt som sier .... Plikter å gi de trygdede veiledning om rettigheter og plikter etter denne lov.
Alle ansatte må forholde seg til en egen lov om taushetsplikt. Imídlertid kan opplysninger til andre forvaltningsorganer gis når det er nødvendig for å fremme trygdeetatens oppgave eller å forebygge vesentlig fare for liv eller skade på noens helse. Departementet kan bestemme at opplysninger kan utleveres til off. myndigheter uten hinder av taushetsplikten når det er godtgjort at opplysningene er nødvendige for å løse pålage oppgaver for myndighetene. Imidlertid står det at dette likevel ikke gjelder rase, politisk eller religiøs oppfatning, helseforhold, misbruk av rusmidler eller seksuelle forhold.
Alle avslag kan ankes - ankefrist 6 uker.
Grunnstønad
Grunn- og hjelpestønad er ikke avhengig av om en er i arbeid eller ikke. Grunnstønad skal dekke nødvendige ekstrautgifter som skyldes varig sykdom, skade eller lyte.
Det handler om løpende merutgifter som er knyttet til det å leve med MS, og det må kunne sannsynliggjøres/ dokumenteres.
Det er altså snakk om utgifter som en ikke ville hatt dersom en var frisk. Grunnstønad ytes til:
< drift av tekniske hjelpemidler
< til transport, herunder drift av bil
< til hold av førerhund
< til teksttelefon og i særlige tilfelle vanlig telefon
< ved bruk av proteser, støttebandasjer og lignende
< pga. fordyret kosthold ved diett
< som følge av slitasje på klær og sengetøy
Egenandeler der trygdeetaten betaler det meste regnes ikke som ekstrautgifter, for eksempel medisiner på blå resept. Grunnstønad skal dekke utgifter en har til stadighet, og som en forventer å ha i flere år fremover. Det er et vilkår for å få stønaden at en kan sannsynliggjøre/ dokumentere utgifter som minimum svarer til sats 1.
Grunnstønad består av 6 satser:
Sats 1: kr. 553,- pr. mnd
Sats 2: kr. 845,- pr. mnd
Sats 3: kr. 1111,- pr. mnd
Sats 4: kr. 1635,- pr. mnd
Sats 5: kr. 2217,- pr. mnd
Sats 6: kr. 2770,- pr mnd
I praksis er det som regel ekstrautgifter til transport og klesslitasje som er den vanligste hos mennesker med MS.
Hjelpestønad
Hjelpestønad ytes til en som pga. varig skade, sykdom eller lyte har behov for særskilt tilsyn og pleie, og det må eksistere et faktisk privat pleieforhold. Det er et vilkår for rett til hjelpestønad at hjelpebehovet har et omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad.
Vær obs på at dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgslønn anvendes hjelpestønad først. Kommunen tar hensyn til hjelpestønad ved tildeling og utmåling av omsorgslønn. Hjelpestønad kan ytes hvis for eksempel ektefelle yter en særlig stor innsats med pleie, for eksempel at en trenger hjelp til personlig hygiene, toalettbesøk, av-og påkledning etc.
Hjelpestønad til pleie og tilsyn består av kun en sats : kr. 992,- pr mnd.
De som før -93 ble innvilget hjelpestønad til hjelp i huset har kr. 922,- pr. mnd. Det er ikke mulig for nye brukere å søke om denne ytelsen, da den er fjernet fra folketrygdens ytelse.
Grunn- og hjelpestønad er skattefrie ytelser.
Sykepenger
Sykepengeordningen gjennomgikk i løpet av 2004 betydelige endringer. Sykemeldingsattesten heter i dag "medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom". For å få sykepenger må en ha vært i et arbeidsforhold som har vart i minst 4 uker og en må være arbeidsufør i forhold til sitt arbeide. For å få rett til sykepenger må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring, og den må skyldes sykdom eller skade. Vanlige arbeidstakere får sine sykepenger dekket av arbeidsgiver de første 16 dagene. Har man en kronisk sykdom som MS, kan man søke trygdekontoret om at arbeidsgiver slipper å dekke de første 16 dagene, dvs. arbeidsgiverperioden, og da betaler trygdekontoret sykepenger fra dag 1.
Etter det nye regelverket som trådte i kraft 1.juli 2004 påligger det både arbeidsgiver, arbeidstaker og fastlege større ansvar enn tidligere.
Når en arbeidstaker er syk så skal det i størst mulig grad legges til rette for at han/hun kan være i jobb. Det må være tungtveiende medisinske grunner til for at han skal være helt borte fra jobb. Det blir stilt tydeligere krav til arbeidstaker om at han skal være i en eller annen form for aktivitet på arbeidsplassen for å få rett til sykepenger.
- primært gradert sykemelding
- evt. aktiv sykmelding ( dvs. midlertidig omplassering til annen arbeidsoppgave på jobb)
Arbeidstaker skal prøve seg i arbeid så tidlig som mulig og senest innen 8 uker.
Arbeidstaker skal sammen med arbeidsgiver prøve å finne løsninger for å være i jobb.
Arbeidstaker må gi arbeidsgiver opplysninger om hva han faktisk kan gjøre tiltross for sykdommen.
Arbeidstaker må samarbeide om å finne løsninger og om å utarbeide en oppfølgingsplan.
Dersom arbeidstaker ikke vise vilje til å samarbeide kan dette medføre stopp i utbetaling av sykepenger.
Den nye loven har også store konsekvenser for arbeidgiver:
Arbeidsgiver må orientere seg om arbeidstakers situasjon og funksjonsevne.
Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver er enige om at den sykmeldte ikke kan jobbe full tid, selv etter tilrettelegging, må arbeidsgiver melde dette tilbake til fastlege.
Fastlegen må vurdere sykefraværsprosent og gradert sykmelding. Hvis det ikke er mulig, må arbeidsgiver diskutere mulighet for aktiv sykmelding med den ansatte.
Den nye ordningen sier at aktiv sykmelding kan benyttes i inntil 4 uker. I alvorligere tilfelle 8 uker. Forlengelse utover 4 eller 8 uker krever spesiell begrunnelse.
Det stilles store krav til tilrettelegging på arbeidsplassen, og arbeidsgiver skal vise kreativitet for å finne arbeid han kan tilby arbeidstaker. Arbeidsgiver må begrunne det særlig dersom an ikke finner alternative oppgaver til den sykmeldte.
Arbeidsgiver og arbeidstaker skal innen 8 uker starte arbeidet med en oppfølgingsplan. Trygdekontoret kan be som å få tilsendt planen.
Trygdeetaten kan ilegge bedriften dagmulkt dersom oppfølgingsplan ikke blir utlevert etter forespørsel. Arbeidstilsynet kan også pålegge arbeidsgiver dagbøter dersom han ikke sørger for at oppfølgingsplan blir utarbeidet.
Oppfølgingsplanen skal inneholde
< vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver
< vurdering av arbeidstakers arbeidsevne
< hvilke tiltak arbeidsgiver skal sette i verk for at arbeidstaker kan komme i jobb
< aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene
Aktivitetskravet gjelder for alle diagnoser. Det er ikke diagnosen i seg selv som er avgjørende for om en kan være i jobb eller ikke, men hvordan funksjonsnivået påvirker evnen til å utføre arbeidsoppgaver.
Bare unntaksvis skal legen sykmelde til passiv sykmelding.
Sykepenger kan max. ytes i 1 år - 52 uker. Vær obs på at om en bare har vært 50% sykmeldt eller 20% sykmeldt så teller dette i tid som 100%.
Medisinsk rehabilitering
Hvis en er under medisinsk behandling etter at sykepengeperioden er brukt opp, kan en gå over på medisinsk rehabilitering. Dette følges opp av trygdekontoret som pleier å sende melding en tid før sykemeldingsperioden utløper.
Vilkår:
< en må være mellom 19-67 år og rehabiliteringen skal være nødvendig og hensiktsmessig
< en må være under medisinsk behandling med utsikt til bedringa av arbeidsevnen
< i påvente av uførepensjon
< i påvente av igangsetting av yrkesrettet attføring
Som hovedregel kan en få rehabiliteringspenger i opptil 1 år som en forlenge av sykepengene. I spesielle tilfelle ytes rehabiliteringspenger i et lengre tidsrom. Når rehabiliteringsperioden nærmer seg slutten kan rehabiliteringspengene reduseres helt ned til 20% i takt med at en gradvis vender tilbake til jobb.
Rehabiliteringspenger ytes hvis det er håp om at personen det gjelder kan bli frisk nok til å komme i arbeid igjen.
Grunnlaget for rehabiliteringspenger fastsettes ut fra den pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten eller ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekt de siste 3 år før samme tidspunkt dersom dette gir høyere grunnlag. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger Grunnbeløpet (58.778,-) regnes ikke med i grunnlaget for rehabiliteringspenger.
For en som får nedsatt arbeidsevne før fylte 26 år pga. varig sykdom, skade eller lyte, er minsteytelsen 2,4 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om personen har vært mer enn 50% yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes frem før personen fyller 36 år. Rehabiliterinspenger ytes for 5 dager i uken og dagsatsen kommer frem ved at den årlige ytelsen divideres med 260.
Yrkesrettet attføring
Fra 1. Juli -04 er det Aetat som avgjør om vilkårene for attføring er tilstede. Aetat er ansvarlig for både økonomi, planlegging og gjennomføring. Vilkåret for å få det er at sykdom, skade eller lyte må ha ført til varig nedsatt arbeidsevne eller vesentlig innskrenkede muligheter ved valg av yrke eller arbeidsplass. Hjelpen må anses hensiktsmessig for skaffe eller beholde høvelig arbeid.
Dersom det ikke er mulig å skaffe arbeid som er forenlig med ens arbeidsevne må en utarbeide et forslag til handlingsplan - gjerne sammen med Aetat for hvordan en kan skaffe seg arbeid. For å kunne utarbeide denne må en tenke over på forhånd hvilke mål en ønsker å jobbe frem imot, dvs. hvilket yrke eller yrkesområde en ønsker å jobbe innenfor. Arbeidet skal være høvelig, dvs det må tas hensyn til tidligere utdanning og praksis og at det er forenlig med ens helsetilstand.
Attføringspenger består av
- grunnsats og evt. barnetillegg
Størrelsen på attføringspengene er avhengig av tidligere inntekt og forsørgelsesplikt for barn.
Det beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger.
Hvis en tar utdanning under attføring kan en få dekket utgifter til bøker, skolepenger, semesteravgift og eksamensavgift. Stønad til bøker og undervisningsmateriell ytes med en fast sats pr. år. Stønaden skal dekke utgifter en har til daglige reise i forbindelse med tiltaket. Dersom en må være borte fra hjemstedet ditt for å ta utdannelsen kan en få dekket inntil 4 hjemreiser pr. år. Har en barn under 10 år kan en få dekket inntil 8 hjemreiser.
Uførepensjon
Kan tilstås fra 18 til 67 år. Ervervsevnen må være nedsatt med minst halvparten. Hensiktsmessig behandling og attføring MÅ være gjennomgått. Dette er fra. 1.1.05 blitt skjerpet, og det må være åpenbare grunner til at attføring ikke er hensiktsmessig.
I tillegg må en ha vært medlem av folketrygden i minst 3 år i tiden like før en ble ufør. Personer som arbeider her, men som ikke er bosatt, er også medlemmer av folketrygden. Det finnes enkelte unntak etter EØS-regler eller trygdeavtaler med andre land. Uførepensjon blir gradert etter hvor mye inntektsevnen er nedsatt. Uføregraden fastsettes ved en sammenligning av inntektsevnen før og etter at en ble ufør. Dersom en er hjemmearbeidende er det arbeidsevnen i hjemmet som må være varig nedsatt med minst halvparten. Dersom en er kombinert yrkesaktiv/ hjemmearbeidende er det den samlede inntektsevne/ arbeidsevne som må være nedsatt med minst halvparten.
Hel uførepensjon skal i prinsippet svare til den alderspensjon en ville ha fått ved fyllte 67 år.
Uførepensjon er delt inn i 2 grupper: TIDSBEGRENSET UFØREPENSJON OG VARIG UFØREPENSJON
Ved tidsbegrenset uførepensjon blir man tilstått uførepensjon fra 1-4 år. Den kan forlenges i flere perioder. Blir man tilstått tidsbegrenset uførepensjon så skal det lages en individuell oppfølgingsplan og den personen det gjelder skal få oppfølging fra trygdekontoret for å vurdere evt. bedring av arbeidsevne eller varig uførepensjon.
Den beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger.
Uførepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon, evt. særtillegg.
Grunnpensjon (G) er nå kr. 58.778,-. For å få full grunnpensjon må en ha 40 års trygdetid. Tilleggspensjonen skal til en viss grad sikre at en kan opprettholde den levestandarden en hadde før en ble ufør. Men alle har ikke rett til tilleggspensjon. En har kun rett til tilleggspensjon dersom en har fått godskrevet pensjonspoeng i minst 3 år. Det er ligningskontoret som fastsetter pensjonspoeng etter inntekt hvert år, og størrelsen på skattekortet man får tilsendt.
Kort sagt, så får vi pensjonspoeng for arbeidsinntekt som overstiger 1G hvert år, men av den delen av pensjonsgivende inntekt som overstiger 6 x G, regnes bare en tredjedel med. Det høyeste pensjonspoeng en kan få er 7.
Tilleggspensjon beregnes slik:
Grunnpensjon (G) x sluttpoengtallet x pensjonsprosenten x antall poengår delt med 40.
Pensjonsprosenten er 45% for år før 1992 og 42 prosent fra og med 1992.
Det er særregler om garantert tilleggspensjon for de som blir erklært ung ufør.
Ung ufør er de som er født ufør eller blitt minst 50% ufør før fylte 26 år. For å få det må en ha en alvorlig og klart dokumentert lidelse. Dersom en har en slik lidelse før fylte 26 år, men ønsker å forsøke seg i arbeid, beholder en retten til den garanterte tilleggspensjonen frem til en fylle 36 år. De som blir erklært ung ufør får årlig godskrevet et sluttpoeng på 3,3.
Hensikten med dette er at de som er født ufør eller har mistet evnen til inntektsgivende arbeid før de får begynt på en yrkeskarriere, skal sikres en viss minste tilleggspensjon.
Hvis en ikke har opparbeidet seg rett til tilleggspensjon, får man et særtillegg. Særtillegget fast settes årlig av Stortinget. Særtillegg og grunnpensjon tilsvarende ca. 105.000 utgjør minstespensjon for en enslig pr. august 2004.
Andre pensjonsordninger er Statens pensjonskasse og KLP (kommunal landspensjonskasse). Disse har bestemmelser om lavere uføregrad enn 50%. En kan for eksempel være 25% ufør etter bestemmelsene i Statens pensjonskasse eller KLP uten rett til ytelse fra folketrygden. Dette betyr bare at KLP eller Statens pensjonskasse betaler pensjonen uten å kunne trekke fra noen ytelser fra folketrygden. Det vanligste er at de fleste mottar uførepensjon både fra folketrygden og Statens pensjonskasse eller KLP, disse blir da samordnet mot hverandre, og folketrygden utbetaler det som folketrygdens regler sier en skal ha og Statens pensjonskasse og KLP utbetaler differansen opp til det man skal ha etter reglene for disse ordningene.
Dersom en er 100% uføretrygdet kan en ikke ha arbeidsinntekt i tillegg til dette det første året. Når det er gått mer enn 1 år kan en tjene 1 G (58.778,-) ved siden av uførepensjonen. Dersom en har gradert uførepensjon er det på forhånd fastsatt hvor stor fremtidig arbeidsinntekt en kan ha.
Har en 100% uførepensjon og føler seg sterk nok til å ta betalt arbeide, er det ingen grunn til å avstå fra dette. En kan fryse uførepensjonen. Hold trygdekontoret orientert om hva en tjener, så stopper de utbetaling av pensjon men vedtaket står ved lag. En kan jobbe og motta lønn selv om en er innvilget uførepensjon i en periode på 3 år. Etter dette må en ta et valg - om en vil fortsette på uførepensjon eller si den fra seg. Hvis en har sagt den ifra seg, må en evt. søke på nytt hvis det blir aktuelt.
Det er altså ikke nødvendig å si fra seg trygden selv om en har lønnsinntekt før det er gått 3 år, og da har en sannsynligvis fått et visst inntrykk av sin egen arbeidsevne, og er istand til å ta en avgjørelse.
En kan også få forsørgertillegg for barn. Dette gjelder barn under 18 år og en vil kunne få opp til 1/4 G pr. barn. Dersom en er gift, samboer med felles barn eller har vært samboer de siste 12 av 18 måneder, kan en få et ektefelletillegg på 1/2 G dersom ektefelle/samboer har ingen eller svært lav inntekt. Begge disse er behovsprøvede og tilfaller de som ikke har tilleggspensjon eller har svært lite tilleggspensjon.
Avslutningsvis vil jeg fremheve hvor viktig det er hvis man har gjort en avtale med trygdekontoret at en har laget seg en huskelapp slik at en husker å spørre om alt en lurer på. Vet en at det dreier seg om bil, så si fra på forhånd så får en snakke med den bilansvarlige.
Gi saklige og korrekte opplysninger om sykdommen og hvordan den påvirker din situasjon. Det er lite lurt å være krevende og aggressiv eller å starte en diskusjon. Husk også på å ikke bare fortelle om de gode dagene, men beskriv virkeligheten ut fra de dårlige dagene. Vær konkret, slik at de får det beste utgangspunktet for å vurdere søknaden. Noen ganger får en kanskje avslag på noe en trodde en ville få innvilget. Det kan være energikrevende og takle dette - en må kunne stå på for å være syk!! Likevel må det ankes. Man trenger slett ikke lage anken selv - snakk med noen som dere skjenner og har tillitt til i hjelpeapparatet og spør om de kan hjelpe til med søknaden.
Husk på å være tålmodig. Det hjelper lite å mase på det lokale trygdekontoret hvis saken befinner seg hos Trygderetten eller hos Fylkestrygdekontoret.
Skulle en komme dårlig overens med saksbehandler kan en snakke med trygdesjefen og be om å få bytte saksbehandler. Man kan også få en annen til å stille opp for seg på trygdekontoret - da må en ha gitt vedkommende en skriftlig fullmakt om at han eller hun kan opptre på ens vegne. En kan også ta med seg en person til møte på trygdekontoret.
Ved full uførepensjon får en et helt særfradrag på selvangivelsen og ved halv uførepensjon et halvt særfradrag. Til tross for dette, hvis en har ekstrautgifter pga. sykdommen som overstiger kr. 6.000 pr. år, så har man anledning til å kreve fradrag på selvangivelsen under henvisning til skatteloven § 6-83.