Småbarnsmor med ms

Linda Cham med Aleksander (1 1/2 år)

07.04.2005 14:40 - Else Marie Bjørkli, Spot On Kommunikasjon

- Det å ha småbarn kan være vanskelig for alle foreldre, men jeg tror ikke det er vanskeligere for oss. Vi har alt i alt en veldig grei, blid og morsom gutt. Og han sover stort sett hele natten, sier Linda.
Diagnosen ble stilt i 1993. Hun har en rolig form for MS med få symptomer i hverdagen, men blir fort sliten og til tider litt svimmel.

Gravid med MS

- Jeg følte egentlig ikke at det ville bli noe problem å få barn siden jeg har en lett grad av MS. I tillegg var jeg godt trent med stretching og avspenning. Trond, samboeren min, var mer utrygg og ville vite litt mer, så vi konsulterte nevrolog Elisabeth Gulowsen Celius om svangerskapet. Hun konkluderte med at MS ikke burde være noe hinder for å bli gravid, forteller Linda.
- Jeg ble svært svimmel de tre første månedene mens jeg gikk gravid, men etter det var jeg i fin form og hadde et helt normalt svangerskap. Jeg var sykemeldt under hele svangerskapet, da jobben som treningsinstruktør ble for krevende siden jeg var så svimmel. Etter de tre første månedene konkluderte legen med at både barnet og jeg ville ha godt av ro rundt oss resten av svangerskapet. Noe jeg syntes var deilig siden jeg ble så fort sliten, forteller Linda videre.
- Graviditeten forverret ikke sykdomsforløpet mitt i det hele tatt. Jeg kjenner at det er slitsomt å ha et lite barn, men det tror jeg er normalt for alle med småbarn. Trond er veldig flink til å avlaste meg, og han stiller opp og hjelper til med Aleksander. Ellers har vi barnehageplass, som hjelper godt, sier Linda.

Gode råd til andre med MS som ønsker å få barn

Linda råder andre kvinner med MS som er usikker med tanke på å få barn, til å konsultere lege eller nevrolog.
- Under svangerskapet er det viktig å ha det rolig rundt deg. Du bør bevege deg moderat, for du trenger styrke til fødsel og barseltid. I tillegg kan det være sunt med svømming eller turgåing, men det må tilpasses formen din, avslutter Linda.

Fra en fagpersons perspektiv

Vurdering av ressurser
Julie Dahl er stipendiat og ansatt ved Nevroklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Hun mottar forskningsmidler for tre år fra Helse Vest RHF.
- Kvinner med MS som ønsker å få barn, bør i første rekke vurdere sine ressurser til det å ha omsorg for et barn. Plager som trøtthet, nedsatt hukommelse/mental funksjon og eventuelt personlighetsendring kan gi vanskeligheter i oppfølgingen av barnet. Hvor godt hun samarbeider om oppgavene med sin partner og hvilket sosialt nettverk hun har, blir svært viktig. En kvinne må også vurdere om hun har ressurser til å gjennomføre svangerskap og fødsel. For å kunne råde eller eventuelt fraråde kvinnen/paret å få barn er det særlig viktig å vurdere nivået av funksjonssvikt og sykdomsaktiviteten hos kvinnen med MS.
Studier har vist at utviklingen av funksjonssvikt hos kvinnen sett over mange år ikke er påvirket av om kvinnen har født barn eller ikke, eller hvor mange barn hun har født.
Ellers viser min og andres forskning at kvinner med MS ikke har økt risiko for dødfødsler eller å få barn med misdannelser, sier Dahl.

Forholdsregler under svangerskapet

De samme regler gjelder for kvinner med MS som øvrige kvinner som er gravide. Alkohol og røyk bør unngås. Kvinnen bør spise sunt, og helst ta tilskudd av folsyre. Man bør unngå medikamenter som er utrygge eller bevist farlige i forhold til negativ påvirkning av fosteret. Urinveisinfeksjoner som kan være et problem for mange med MS, bør tas spesielt hånd om i svangerskapet, for eksempel med forebyggende behandling. Hvis kvinnen på forhånd har problemer med vannlatings- og avføringsfunksjon (tendens til urinveisinfeksjon, urinlekkasje osv.), kan disse problemene forverres under svangerskapet. Hvis kvinnen har sterkt nedsatt førlighet og eventuelt sitter i rullestol, kan det være aktuelt med behandling som forebygger blodpropp. Kvinnen bør ha en åpen dialog med sin fastlege om disse tingene, helst slik at tilrettelegging kan skje mens graviditet planlegges. I tillegg bør kvinner med MS sørge for å få nok ro og hvile, og ta hensyn til kroppen sin slik at behovet for smertestillende, muskelavslappende og sovemedisiner blir minimalt. Tretthet og uttalte lammelser kan gjøre et svangerskap og en fødsel tyngre. Når det gjelder fødselen, må kvinnen være observant på at hun kan komme til å trenge mer assistanse enn hva som ellers er vanlig. Keisersnitt er vanligere blant kvinner med MS i Norge, men hyppigheten er ikke høyere enn den man finner for keisersnitt i befolkningen generelt i den vestlige verden, sier Dahl.