Spastisitet: - Mange lider unødig
Rundt om på norske sykehjem ligger spastiske MS-pasienter med store plager. Lindrende behandling finnes, men pasientene kommer aldri til vurdering.
22.09.2008 12:46 - Olav Førde, MS-forbundet
Det sier klinikksjef ved nevroklinikken på Rikshospitalet, Geir Ketil Røste, til MS-bladet.
Spastisitet kan gi store plager, forteller Røste, for eksempel smerter, ødelagt nattesøvn, vanskeliggjort stell og pleie, deformering av ledd og liggesår.
- I tillegg kan det virke inn på psyken og prege hele livssituasjonen på en negativ måte.
- Vi kan fjerne spastisiteten og gi pasienten en helt ny livskvalitet, sier Røste.
Han forteller om pasienter som har kommet sengeliggende inn på klinikken og ristet så kraftig at sengen har truet med å bryte sammen.
- Da er det fantastisk å kunne gi behandling som hjelper nesten momentant.
Kan fjerne spastisitet
Baklofen er et medikament som bidrar til å løsne spastisitet. Det brukes ved MS og cerebral parese (CP), her særlig på barn. Det gis i tablettform, men effekten er oftest utilstrekkelig hvis spastisiteten er uttalt. I slike tilfeller virker det best når det sprøytes direkte inn i ryggmargsvæsken. Dette kan gjøres via et pumpesystem. En pumpe på størrelse med en ishockeypuck opereres inn under huden i mageregionen, og en tynn slange føres fra pumpen til ryggmargsvæskerommet. Pumpen sørger for riktig dose baklofen til enhver tid.
Røste opererer inn mellom 40 og 50 slike pumper hvert år på Rikshospitalet.
Baklofen i tablettform kan gi bivirkninger som for eksempel trøtthet, fordi dosene ofte må være høye. Med pumpe treffer medisinen riktig område direkte og dosene kan reduseres.
- Vi har eksempler på at pasienter har kommet tilbake i jobb etter å ha fått innoperert baklofenpumpe, sier Røste.
- En sporty pasient jeg hadde, kom seg til og med ut igjen i alpinbakken og kunne delta i handikapidrett på kjelke. Norge har også flere deltakere i paralympics med innoperert baklofenpumpe.
Røste forteller om en kvinne som var sykehjemspasient på grunn av spastisiteten. Hun fikk pumpe og kunne flytte hjem. Og hun tok med seg moren som bodde på det samme sykehjemmet, fordi hun nå kunne ta seg av henne hjemme.
- Én pumpe, to pasienter hjem!
Nevrologene må bli flinkere
Ved MS er det særlig spastisitet i beina som kan behandles med baklofenpumpe. Jo større problem, desto større suksess, forteller Røste. Han skiller mellom refleksutløst muskelkraft og viljestyrt muskelkraft.
- Den viljestyrte muskelkraften kan forsvinne ved bruk av baklofen. Det er en utfordring, og det kan bli en del prøving og feiling, sier Røste.
- Behandlingen virker bra på de fleste, men det er en fordel at vi tester systemet på pasienten før pumpen opereres inn. Rikshospitalet har utformet en teknikk for dette som også brukes internasjonalt, sier han.
Vi får færre gode MS-søknader nå enn tidligere, opplyser Røste som reiser rundt og holder foredrag om denne behandlingsmetoden.
- Det er viktig å bygge opp tunge fagmiljøer som kan velge ut de riktige pasientene, de som kan ha størst nytte av behandlingen. Her er barnelegene flinkest. Mange barn med CP får pumpe, sier Røste.
Økonomien styrer
Alle de seks nevrokirurgiske avdelingene i Norge implanterer pumper; Rikshospitalet, Ullevål, Stavanger, Haukeland, St. Olav og UNN i Tromsø. Det er en egen finansieringsordning for denne behandlingen, men sykehusene må likevel prioritere innenfor de budsjettrammene de har.
- Økonomien styrer, men de mest trengende får. Blir det kø, finner vi løsninger. Det har vi tradisjon for på Rikshospitalet, sier Røste.
Han mener det er svært viktig at både fastleger, nevrologer og MS-pasienter kjenner til denne behandlingen.
- Henvisningsrutinene bør bli bedre, og pasientene bør stille krav.
- Jeg vet at det er en underbehandling her. Særlig er det vondt å tenke på at det rundt om på sykehjemmene ligger personer med alvorlig spastisitet som ikke kommer til behandling, sier Røste.
