Psykisk helse på dagsordenen

14.01.2005 10:35 - Else Marie Bjørkli og Lisbeth Bremnes, Spot On Kommunikasjon DA

Hos mennesker er hovedoppgaven til hjernen å ivareta psykiske funksjoner, og hjernesykdommer kan ramme områder i hjernen som styrer følelser.

I tillegg vil mange naturlig nok bli deprimert over tanken på å ha en kronisk sykdom. Det viktigste er at vi ser nevrologiske pasienter i et helhetsperspektiv, der den psykiske siden også blir ivaretatt, innledet møteleder Leif Gjerstad, professor i nevrologi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Empati og respekt

Åse Gunhild Woie Duesund, fysioterapeut og stortingsrepresentant (KrF), roste arrangørene for at fokus nå blir satt på psykisk helse ved nevrologisk sykdom. - Dette er nybrottsarbeid, og det er veldig viktig at det blir satt på dagsordenen. Det er i dag altfor lite kunnskaper om hvilke psykiske konsekvenser sykdom har på de som blir rammet. Det som er viktig for en kronisk syk i møte med helsevesenet er å bli møtt med empati og respekt. Stortinget bevilger penger til stadig flere nasjonale kompetanseenheter, slik at fagfolk kan være oppdatert både nasjonalt og internasjonalt. Brukererfaring skal være et viktig element, og samarbeidet mellom de ulike instanser må effektiviseres. Vi må alle bli flinkere til å lytte og lære av de som lever med problemene til daglig, og ta i bruk deres pårørende i arbeidet med å bedre livskvaliteten til de berørte.

Diagnoseverktøy for angst og depresjon

Overlege og psykiater Nils H. Dahl ved sykehuset i Levanger, la frem en undersøkelse som viser at 5 % av normalbefolkningen lider av depresjon. Tallet for mennesker med somatisk sykdom ligger på 20. Av alle MS-rammede opplever 75 % psykiatriske symptomer, der depresjon er hyppigst. En enkel test - Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) - kan kartlegge i hvilken grad MS-rammede opplever angst eller depresjon. Dersom denne testen avdekker tegn på angst eller depresjon, anbefales nærmere utredning. Dette er et effektivt verktøy for å kartlegge den psykiske helsen, og kan gi store gevinster med henblikk på videre behandling.

Kropp og sinn henger sammen

Nevropsykiatri har som formål å diagnostisere og behandle psykiatriske lidelser som oppstår som en fysisk konsekvens av nevrologiske sykdommer, og som er et resultat av opplevelsen av disse sykdommene. Nevropsykiater og professor Dag Årsland ved sykehuset i Stavanger forteller at ny viten har bidratt til større interaksjon mellom nevrologi og psykiatri. Blant annet er det satt fokus på psykiske faktorers betydning ved nevrologiske sykdommer. I dag er det for lite samarbeid mellom psykiatri og nevrologi, men dette er et område man jobber med å forbedre. Psykiske symptomer ved nevrologiske sykdommer er mange. Hjerneforandring, arv, tidligere latent psykisk lidelse og generell psykososial belastning er noen av årsakene. Konsekvenser kan være funksjonssvikt, redusert livskvalitet og økte kostnader. Behandlingsstrategier som benyttes er bl.a. å forbedre den medisinske behandlingen, psykoterapi og tilrettelegging av sosiale tiltak.

Kartlegging av behov ved MS

MS-sykepleier Randi Cesilie Haugstad fra Haukeland universitetssykehus i Bergen understreker at helsetilbudet skal være skreddersydd den enkelte bruker. - Det er viktig å trekke inn andre faggrupper, slik at alle pasientens behov blir ivaretatt. Her er individuell plan et godt redskap.
I prosessen med å kartlegge en MS-rammets behov for oppfølging er det en rekke momenter som må tas i betraktning. Hva tapper og hva gir den rammede energi? Hvilket nettverk har de? Behov for omsorgstjenester, sosiale relasjoner, bolig, og ikke minst hvordan vedkommende har tilpasset seg sykdommen, er viktige vurderinger. Det er viktig å snakke sammen for å få et godt innblikk i hva den enkelte trenger. Det må brukes tid til å bli kjent med hverandre, slik at samtalen blir god.
Målet må være å tilby et mest mulig tilpasset opplegg for den enkelte og deres pårørende.

I møte med psykologen

Psykolog Kari Gustafsson bruker primært kognitiv terapi i behandling av MS-pasienten. De fleste pasientene opplever redusert livskvalitet etter diagnosen, og har gjerne opparbeidet et negativt tankemønster. Sentrale mål i kognitiv terapi er å kartlegge problemer, tankemønstre og følelser for å oppnå størst mulig innsikt. Deretter vil man forsøke å finne løsninger på problemene og prøve ut nye ferdigheter. Trygghet og tillit mellom klient og behandler er viktig for at man skal oppnå resultater av behandlingen.