Psykologen: - Dette kan mestres

16.09.2008 10:57 - Olav Førde, MS-forbundet

Kjersti Træland Hanssen er psykolog på MS-senteret Hakadal. Hun forteller til MS-bladet at i den norske befolkningen generelt vil ca. 15 prosent oppleve depresjon minst en gang i livet. Blant personer med MS vil mellom 50 og 60 prosent få mer eller mindre alvorlige depresjoner. De kan oppstå som følge av store livsbelastninger, være en bivirkning av medisiner eller være en del av selve MS- sykdommen, opplyser hun.

- Alle kan innimellom føle seg nedstemt, tenke negativt og oppleve tunge dager. Det å oppleve motgang og sorg er en del av det å være menneske, sier Hanssen.

- Det som skiller depresjon fra vanlig tristhet, er at symptomene er mer intense, varer lengre og griper inn i større deler av livet ditt. Det kan handle om manglende livsgnist, tap av interesse for ting som tidligere ga deg glede, endring i søvnmønster og appetitt, nedsatt selvtillit og negative tanker du ikke kommer deg ut av.

Heldigvis er det blitt mer åpenhet omkring psykisk helse, noe som gjør at flere tør å fortelle hvordan de har det, og søker hjelp.

- Og vellykket depresjonsbehandlig fører til betydelig økt livskvalitet, sier Hanssen.

Hun underviser på MS-senteret blant annet om psykiske aspekter ved MS og om vanlige reaksjoner på det å leve med kronisk sykdom. Støttesamtaler hos psykolog er en del av det tverrfaglige rehabiliteringstilbudet ved senteret, men oppholdet er for kort til at hun kan starte terapi.

Hvis du ønsker samtaleterapi, kan du be fastlegen henvise deg til psykolog eller psykiater, forteller hun. Det blir rimeligst å bruke psykologer som har avtale med kommunen. Noen steder er det kø, og symptomene vil være avgjørende for om man får tilbud og hvor lenge man må vente. Fastlegen kan også skrive ut medisiner mot depresjon. Mange har god nytte av psykiatrisk psykepleier på hjemstedet. Likemannsgrupper i lokalforeningen er også et godt alternativ.

- En god venn som skjønner hva det dreier seg om, er kanskje den aller beste støtten du kan ha, sier Hanssen.

Hun har ingen fasit på hva slags reaksjoner som er normale når man får MS-diagnosen. Men mange forteller om uvirkelighetsfølelse, benekting, sinne og frustrasjon, ubegrunnet skyldfølelse, sorg og engstelse. Slike reaksjoner er også vanlige utover i sykdomsforløpet. Det er normalt å veksle mellom håp og fortvilelse og mange beskriver en "berg- og dalbane" av følelser, forteller hun.

Hanssen møter stadig personer med MS som har lært å takle sine utfordringer og som har modnet som mennesker.

- De lærer seg selv bedre å kjenne, ser hva som er viktig i livet og blir mer bevisst på sine prioriteringer.

Hanssen mener at alle må få ha sine måter å reagere på når de får en kronisk sykdom. Det er viktig å ta MS-sykdommen på alvor og ta nødvendige hensyn, samtidig som en ikke lar sykdommen få større plass enn nødvendig.

- Det handler om å gjøre gode prioriteringer i hverdagen. Hva skal du bruke energien din til? Hvordan kan hverdagen planlegges slik at du får nok hvile innimellom viktige aktiviteter? Hvilke aktiviteter er så meningsfylte at du velger å gjennomføre dem selv om du vet du blir sliten etterpå? Det kan for eksempel koste mye energi å delta i bryllup, men det kan likevel være verdt det!

- Fortsett å være sosial og fortsett å gjøre ting du liker sammen med andre, anbefaler Hanssen.