Undergraves ordningen med brukerstyrt personlig assistanse?

10.02.2005 14:09 - Gurli Arandjelovic´, MS-forbundet i Norge

§ 4-2 Tjenester

De sosiale tjenester skal omfatte
a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker.
Lovendringen innebærer at brukerstyrt personlig assistanse er en ordning som kommunene plikter å ha på linje med de andre lovregulerte tjenestene etter sosialtjenesteloven.

Sosialtjenesteloven er imidlertid ikke en rettighetslov (slik som folketrygdloven), og den enkelte bruker har ikke uten videre krav på å få dekket sitt hjelpebehov med brukerstyrt personlig assistanse. På samme måten som for de andre tiltakene etter § 4-2, har kommunen plikt til å ha et tilbud om tjenesten, og det er kommunen som i utgangspunktet skal avgjøre hvilke tjenester som er mest hensiktsmessige. Men kommunen har etter sosialtjenesteloven § 8-4 plikt til å rådføre seg med brukeren og legge stor vekt på brukerens synspunkter.

Søkeren kan klage til Fylkesmannen dersom en søknad om brukerstyrt personlig assistanse ikke innvilges. Kommunens vedtak kan settes til side av Fylkesmannen etter klage hvis kommunens skjønnsutøvelse er "åpenbart urimelig" eller lovstridig.

Sosial- og helsedepartementet sier at den primære målgruppen for ordningen er:

1. Brukere med sammensatte og omfattende tjenestebehov

2. Brukere som er i stand til å ta arbeidslederrollen

3. Brukere som har egeninnsikt og som har ressurser til aktivt liv i og utenfor boligen

Brukerstyrt personlig assistanse vil si at brukeren selv fungerer som arbeidsleder for assistentene. Departementet hevder at kravene til arbeidslederfunksjonen innebærer at brukeren bør være myndig (over 18 år), men dette kravet er ikke absolutt. Det avgjørende vurderingstemaet er om dette er den mest hensiktsmessige måten å yte praktisk bistand på i det konkrete tilfellet.

Ordningen med øremerket stimuleringstilskudd vil bli videreført i 3 år for å bidra til at kommunene bygger ut ordningen. Deretter vil disse midlene, som nå bevilges over regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede, bli lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.

Det ser veldig bra ut på papiret og per i dag er det ca. 700 personer i Norge som har BPA. Veldig mange er fornøyd med ordningen og de har fått et helt nytt og friere liv. Får du tildelt BPA, så er det nemlig du som bestemmer, hva du vil ha hjelp til. Sammen med din assistent setter du opp en avtale om, hva du trenger hjelp til og når du trenger den hjelpen?
Det er likevel et problem for noen at flere kommuner er redde for å miste kontrollen, så de vil likevel være med å styre til hva og når bruker skal få hjelp. Er du en av dem som opplever det, så bruk ovennevnte lovtekst og klag til Fylkesmannen. Spør i kommunen hvordan du går fram, når du skal klage til Fylkesmannen, de har plikt til å fortelle deg det. Et annet problem er at det er vanskelig å få personlige assistenter. Et problem som noen kommuner dekker seg bak, men som for andre igjen kan være et reelt problem.
Min påstand er likevel at den største grunn til dette er at noen kommuner ikke gir god nok informasjon, når de utlyser stillingene.

Sosial- og helsedepartementet har utarbeidet et eget rundskriv I-20/2000 som beskriver ordningen. Det kan du be om å få i din kommune. Lykke til.