USA er motoren

Holmøy forteller at USA er en motor i internasjonal MS-forskning. Amerikanerne konsentrerer seg i stor grad om dyremodeller. Det skyldes ikke bare økonomien.

- Det er nok vanskeligere å overtale en amerikaner til frivillig å slippe nålespissen inn i ryggmargsvæsken.

I Norge drives ikke MS-forskning på dyr.

- Det er både en styrke og en begrensning. Vi kan for eksempel ikke manipulere med gener på mennesker, som man kan på dyr. Men vi er gode på pasientnær forskning, sier Holmøy.

Akkurat nå jobber han med et stoff som kalles BDNF, som immuncellene skiller ut. Dette stoffet stimulerer nerveceller til å vokse, og kan vise seg å være viktig når det gjelder å reparere nerveskader. Det er vist på mus at MS-medisinen Copaxone stimulerer immuncellene til å skille ut BDNF. Holmøy og hans team forsøker å finne ut om det samme skjer i sentralnervesystemet hos mennesker.

- Det er et møysommelig arbeid. Men spennende - og kanskje fruktbart om noen år.