Kognitive endringer gir utslag i varierende grad, fra små endringer som man kompenserer for i det daglige, til omfattende endringer som kan klassifiseres som demens. Typisk for MS vil være moderate endringer.

Det er ingen direkte sammenheng mellom grad av fysiske symptomer og omfanget av kognitive endringer, som kan oppstå tidlig i sykdomsforløpet.

Kognitive vansker ved MS kan oppleves som at tankevirksomheten går langsommere, det blir vanskelig å forstå og få overblikk over en situasjon eller en arbeidsoppgave. Eller man opplever å glemme avtaler og beskjeder. Noen ganger kan personligheten virke forandret.

Innlæring og hukommelse

Mange pasienter med nevrologiske sykdommer opplever endringer i innlæring og hukommelse. Som en hovedregel er evnen til å lære nytt materiale mer berørt enn evnen til å huske det som er lært tidligere. Ofte opplever pasientene at de trenger flere repetisjoner og mer intens oppmerksomhet for å få nye ting til å sitte.

Nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet

Kanskje blir det vanskeligere å sitte i et rom med mange mennesker, fordi samtalen blir umulig å følge. Eller man kan oppleve at det blir vanskelig å snakke med en person hvis det samtidig skjer noe annet i nærheten.

Nedsatt evne til å orientere seg

Noen kan oppleve at de ikke finner veien der de tidligere var kjent. Det kan kjennes som om oversikten er forsvunnet. Også dagligdagse gjøremål som matlaging, kan virke vanskelige.

Endring i personlig adferd

Noen kan oppleve at selve måten å være på endrer seg, selv om man ikke ønsker det. Man kan bli mer oppfarende og det kan bli vanskeligere å styre sine følelser.

Hva kan gjøres?

En nevropsykologisk undersøkelse er i dag den mest omfattende undersøkelsen av kognitiv funksjon helsevesenet kan tilby. En slik undersøkelse er spesielt nyttig der hvor det er behov for en systematisk og omfattende beskrivelse av pasientens kognitive yteevne. Undersøkelsen kan være spesielt nyttig som grunnlag for beslutninger om skolegang og arbeidssituasjon.

Mye kan gjøres i form av systematisk tilrettelegging av dagen. For eksempel bruk av kalender og huske-prinsipper, pauser til oppladning og repetisjon av viktige ting.