Skip to main content

Nytt blad ute: - MS skal prioriteres

Årets første MS-blad er på vei. Les om rollen som pårørende, tabletten som blir førstevalg og rapporten som plasserer MS høyest på prioriteringslisten.

- MS skal prioriteres høyt

Det er mangel på fagfolk, penger og senger i helsevesenet, og slik vil det fortsatt være. Derfor må det prioriteres. Behandling for kroniske sykdommer skal prioriteres høyt, MS skal prioriteres høyest.

Det såkalte Prioriteringsutvalget har lagt fram sine anbefalinger for Helse- og omsorgsdepartementet.  Rapporten er nå ute på høring. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om prioritering i 2016.

Professor Jan Abel Olsen (bildet) ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, var medlem av utvalget. Han opplyser til MS-bladet at utvalget samlet seg om et mål for alle prioriteringsbeslutninger i helsevesenet:

«Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» .

- Rettferdighet her betyr at vi må vektlegge dem vi kan hjelpe mest og som er dårligst stilt, sier Olsen.

Utvalget foreslår at dagens prioriteringskriterier om alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet erstattes av tre nye kriterier. 

Helsegevinstkriteriet innebærer at prioriteten øker jo større den forventede gevinsten er.

Ressurskriteriet innebærer at jo mindre ressurser en behandling legger beslag på, desto mer øker prioriteten.

Helsetapskriteriet innebærer at prioriteten øker med forventet helsetap over hele livsløpet.

Tapte gode leveår

Helsetap, eller antall tapte gode leveår, blir et viktig kriterium når det gjelder kroniske sykdommer som MS. Utvalget ønsker å fremheve at helsegevinster for de dårligst stilte, skal gis ekstra vekt.

- De dårligst stilte er de som har størst sykdomsbyrde i form av tapte gode leveår gjennom livsløpet, sier Olsen.

En oversikt fra NICE (The National Institute for Health and Care Excellence) viser at ubehandlet MS medfører i overkant av 40 tapte gode leveår, målt fra en norm om minst 80 gode leveår for alle.

MS øverst på listen

MS ligger øverst på denne listen. Hjerneslag gir til sammenlikning 17 tapte gode leveår. Årsaken er at gjennomsnittlig debutalder for MS er mye lavere enn for hjerneslag.

Ulike sykdommer påfører ulike helsetap. Størrelsen av helsetapet tilsier at helsegevinst av for eksempel nye medisiner for MS-pasienter, bør tillegges høyere vekt enn helsegevinst fra tiltak mot hjerneslag, mener Olsen.

-  Jo større helsetap en sykdom påfører, desto mer ressurser bør brukes for å oppnå en gitt helsegevinst, sier han.

MS tilhører helsetapsklasse 3, mens for eksempel atrieflimmer (med 13 tapte gode leveår) ligger i helsetapsklasse 1. Det betyr at man skal akseptere tre ganger så høy kostnadsverdi per helseenhet for MS som for atrieflimmer, forklarer Olsen.

Dette kan få betydning for de helseøkonomiske analyser som i fremtiden skal gjøres på nye MS-behandlinger.

Les utvalgets rapport her

Enstad: Kan føre til bedre behandling

Hvis utvalgets anbefalinger blir tatt til følge, vil det bety en oppgradering av MS-behandlingen i Norge.

Det sier Mona Enstad (bildet), generalsekretær i MS-forbundet. Hun er helt enig i at antall tapte gode leveår bør vektlegges når helsepersonell skal prioritere.

- Vi vet at for MS er gjennomsnittlig debutalder 30 år. Mange får sykdommen før de er 20. Personer med MS kan få stort helsetap dersom de ikke får beste behandling.

Det er i dag ti forskjellige bremsemedisiner for MS. De har forskjellig effekt, forskjellige bivirkninger og forskjellig brukervennlighet. Likevel regnes sju av dem som likeverdige, og da bestemmer helseforetakene at billigste medisin skal velges.

- Vi mener at ved en alvorlig sykdom som MS, må den medisinen som er best for den enkelte, tas i bruk uavhengig av pris.

- Jeg opplever at Prioriteringsutvalgets rapport underbygger denne vurderingen.

Bare 8 prosent får rehabilitering

Enstad tror at også når det gjelder symptombehandling og rehabilitering, vil rapporten bli viktig. Bare åtte prosent av MS-pasientene i Norge får i dag rehabilitering hvert år. Slik behandling må prioriteres høyere når vi vet hva den betyr for pasientenes livskvalitet, mener hun.

Stamcelletransplantasjon: For liten kapasitet

Enstad trekker også fram stamcelletransplantasjon ved MS, som nå er blitt et tilbud på Haukeland universitetssykehus. Men det er ikke kapasitet til å behandle fler enn rundt fem personer per år.

- Her er det ofte snakk om unge mennesker med en hissig sykdom. Får de ikke denne behandlingen, risikerer de å tape mange gode leveår, sier Enstad.

MS-forbundet vil nå levere en høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet, og følge den politiske prosessen til regjeringen legger fram en stortingsmelding om prioritering i 2016.

Lokallag

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.