Stamcellebehandling stopper MS
Dette er den mest effektive behandlingen vi har. Det kan være en måte å kurere MS på. Spørsmålet er om den kan gjøres ufarlig.
01.11.2010 17:35 - Olav Førde, MS-forbundet
Det sier nevrolog og forsker, Jan Fagius (bildet), ved Akademiska sjukhuset i Uppsala. Han deltok på MS-forbundets stamcellekonferanse i forbindelse med forbundets landsmøte på Værnes nylig.
Fagius har utført såkalt autolog stamcellebehandling i Uppsala på 15 personer med MS. De hadde til sammen 99 attakker på til sammen 158 pasientmåneder før behandlingen. Etter behandlingen ble det registrert totalt tre attakker på til sammen 695 pasientmåneder.
En av pasientene som var sengeliggende på grunn av mange og tette attakker og måtte mates, er i dag i jobb, har fått barn og er tilsynelatende kurert
Nytt immunsystem
Fagius skiller skarpt mellom autolog (egne celler) stamcellebehandling og behandling der man bruker celler fra donorer eller stamceller fra fostre.
Ved autolog stamcellebehandling (HSCT) er det snakk om blodstamceller, ikke nerveceller. Pasienten gis et middel som gjør det lettere å høste stamceller fra blodet. Høstingen foregår ti dager senere. Blodcellene gjennomgår en behandling der blodplasma skilles ut og fjernes. Blodcellene samles i en pose og fryses ned.
Så får pasienten cellegift som slår ut immunsystemet. I denne perioden er pasienten utsatt for infeksjoner og må holdes i isolat.
Åtte dager senere hentes pasientens blodstamceller ut av fryseren og sprøytes tilbake i blodårene. Slik bygges immunforsvaret opp på nytt.
Teorien er at hos personer med MS har immunforsvaret en innebygget programfeil, slik at det angriper egen kropp. Når man så "restarter" immunforsvaret, tror man at det bygges opp igjen uten denne feilen.
Fagius sa på konferansen at man ikke kan vite om programfeilen ligger bevart i stamcellene og derfor vil vise seg igjen etter en tid. Men dette har ikke skjedd med noen av hans pasienter ennå. De første fikk behandlingen i 2004.
Nervesystemet får ro
Fagius har avgrenset behandlingen til pasienter med høyaktiv attakkvis MS som ikke har nytte av annen behandling. Årsaken er at behandlingen kan være farlig. I den perioden immunforsvaret er slått ut, er pasienten sårbar for infeksjoner.
Det er rapportert svært få dødsfall på verdensbasis etter årtusenskiftet. I Uppsala er dødsrisikoen ved blodsykdomsbehandling anslått til under 0,5 prosent, altså én av 200.
Det som skjer ved behandlingen er at betennelsesreaksjonene stoppes eller hemmes sterkt. De feilprogrammerte lymfocyttene (en type hvite blodceller) elimineres, og nervesystemet får sjansen til å hente seg inn igjen. Pasientene i Uppsala forbedret funksjonsevnen med i gjennomsnitt hele fire trinn på den såkalte EDSS-skalaen, to forbedret seg med sju (!) trinn.
Det er altså ikke behandlingen i seg selv som gir disse forbedringene, presiserte Fagius, men det at nervesystemet får ro til å bygge seg opp igjen.
Bør sammenlignes med Tysabri
Internasjonale studier har vist at behandlingen har dårligere, om noen, effekt på pasienter som ikke lenger har betennelsesreaksjoner, men som har gått over i en progressiv fase.
Det er et tankekors at denne behandlingen som i følge Fagius er den mest effektive vi har mot MS, bare utføres på et fåtall pasienter. En årsak er at effekten ikke er formelt dokumentert. Det er ennå ikke gjennomført noen kontrollert studie av behandlingen.
Hematolog og forsker, Richard Burt i USA, forsøker å komme i gang med en studie der HSCT-behandling ved MS sammenlignes med bruk av Tysabri, som er den mest effektive bremsemedisinen vi har i dag. Tysabri reduserer antall attakker med mellom 65 og 70 prosent, mens altså Fagius rapporterer nær 100 prosents reduksjon ved HSCT-behandling.
Burt har i en mindre studie brukt mildere former for cellegift når han slår ut immunforsvaret og fått nesten like gode resultater som i Uppsala. Hvis dette repeteres i en kontrollert studie, vil det utvide kriteriene for hvem som kan få behandlingen.
Nevrologene nøler
Men Burt har problemer med å rekruttere nok pasienter til studien.
Hematologene (blodlegene) er ivrige etter å komme i gang, forteller Fagius. Men nevrologene nøler.
- Nevrologer er en forsiktig gjeng, sier Fagius.
- Og kanskje en smule feige?
I de aller fleste tilfellene starter MS med attakker og betennelsesreaksjoner. Det betyr at HSCT-behandling - med bruk av mildere cellegifter enn i dag - kan være aktuell for svært mange.
- Vi samarbeider gjerne med Burt i denne studien. Det er viktig at den gjennomføres.
- Dette er morgendagens MS-behandling, sier Jan Fagius.
