40 år i tjeneste – i MS-Senterets 50-årige historie.

Av Heidi Elnæs, leder samfunnskontakt MS-Senteret Hakadal

Da Agnete så stillingsannonsen for en fysioterapeutstilling ved MS-Hjemmet Hakadal, som det het den gangen, var planen enkel: Hun skulle bli ett, kanskje to år. Det er nå gått førti.

Agnete er født og oppvokst i Danmark, utdannet fysioterapeut der, og hadde allerede rukket et ni måneder sabbatsperiode i Australia da hun kom hjem igjen og raskt var klar for nye opplevelser. Planene pekte videre mot Færøyene, Grønland eller Norge. Stillingsannonsen fra Hakadal ble avgjørende. Hun søkte, fikk jobben – og ble værende.

Et helt senter – i én etasje

Da Agnete startet, var MS-Senteret i sin tidlige fase. Hele virksomheten var samlet i det som i dag er den vestligste delen av bygget – én etasje som rommet alt.

Totalt var det plass til 21 pasienter, fordelt på ett enmannsrom og ett tomannsrom som delte ett bad. Pasientrom, kantine, vaskeri, stue kombinert med spisesal (og senterets eneste TV), treningskjøkken, hobbyrom, snekkerbod, legekontor, resepsjon, lager og fysio- og ergoterapikontor – med skrivemaskin – alt befant seg her.

– Man kan spørre seg i dag hvordan det var mulig, sier Agnete med et smil.

Blant kuriositetene var et eget røykerom, der ansatte ved behov hjalp pasienter å røyke. Senteret hadde også egen bil – en amerikansk van senteret hadde fått.

Alt for pasientene

Tilbudet besto blant annet av morgentrim, stoltrim og daglig avspenning.

- Hver dag ble det satt av en halvtime til visualisering: Å dufte mosen. Kjenne vinden mot kinnet. Høre fuglene. Føle solstrålene som varmer huden. Agnete beskriver det levende.

Agnete startet som én av to fysioterapeuter. Da den andre sluttet, sto hun alene med ansvaret for alle de 21 pasientene. I en periode tok hun halve arbeidsdager i stedet for å avvikle sommerferie – for at pasientene fortsatt skulle ha et tilbud. Dette var i en periode hvor Agnete hadde små barn hjemme.

Jobben kom først. Alltid.

Dette sterke engasjementet ble også lagt merke til utenfor Hakadal. I 1990 ble arbeidet ved senteret omtalt i Fysioterapeuten (nr. 8/90).

Fellesskap, kreativitet – og OL-glede

Mye av det som har preget MS-Senterets første 50 år, har vokst frem gjennom et sterkt fellesskap blant ansatte. Engasjement for pasientene var og er det primære – og mange av aktivitetene og arrangementene sprang ut av samarbeid, kreativitet og et ønske om å skape et rikt hverdagsliv også utenfor behandlingsrommene.

Gjennom årene ble det felles utflukter og middager – blant annet på Ekebergrestauranten, der rullestolbrukere måtte ta veien gjennom kjøkkenet for å komme inn. I dag fremstår dette som en tydelig kontrast til den langt bedre universelle utformingen mange steder har fått.

Under OL på Lillehammer i 1994 ble det laget eget OL-opplegg på senteret, med aktiviteter, flagg og heiarop. I fellesskap dro pasienter og ansatte til Paralympics på Lillehammer. Slike initiativ illustrerer hvordan MS-Senterets historie ikke bare handler om behandling, men også om fellesskap, opplevelser og livskvalitet.

Å bli – år etter år

Gjennom 40 år har Agnete hatt mange roller – og bidratt til senterets utvikling. Hun startet som fysioterapeut, ble etter hvert ledende fysioterapeut, og har hatt ulike lederstillinger – blant annet som leder for fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer og sosionomer, og som del av ledergruppen. I dag jobber hun som spesialfysioterapeut. Et fagfelt har alltid ligget henne spesielt nært:

– «Bekkenbunnen har alltid ligget mitt hjerte nær», sier hun.

Arbeidet med de naturlige funksjonene ble tidlig viktig for henne. Hun tok kurs i Palpasjon av bekkenbunnen gjennom Norges Fysioterapiforbund, og i 2016 videreutdanning i sexologi og funksjonshemming.

Denne kompetansen ga økt trygghet i å ta opp et tema som lenge har vært tabubelagt – både for pasienter og helsepersonell.

– Seksualitet er en del av god helse. Det er faktisk en del av WHO sin definisjon av helse, forteller Agnete.

Agnete opplever at dette temaet i dag tas langt mer på alvor, særlig de ti siste årene. Likevel er det dessverre mange som opplever at temaet ikke tas opp av helsepersonell, og mange pasienter synes det er vanskelig å ta opp på eget initiativ.

-Ved MS-Senteret har vi et veletablert tilbud, og samarbeid med helsepersonell i hele landet, sier Agnete.

Å bli hørt

I dag jobber Agnete med undervisning, grupper, én-til-én-samtaler og undersøkelser. Hun reiser også rundt og holder foredrag for personer med MS, pårørende og fagpersonell – og er en tydelig stemme i utviklingen av fagfeltet.

– Det er jo litt morsomt å vite at det ligger mange rundt i Norge om natten og tenker på at de ikke skal stå opp for å gå på toalettet – og tenker på det jeg har sagt, sier hun og ler. Blæren kan nemlig for manges del bli avlært å måtte tømme seg nattestid.

Agnete bruker mye humor i jobben, på en respektfull måte. Et eksempel på det er plakaten hun har på kontoret sitt, og som hun viser til pasientene: «Vi glemmer ikke knipeøvelsene våre, gjør vi vel?» (se bilde). Og det faktum at menn også har bekkenbunn, er det mange menn som har fått lære seg på opphold på senteret. Mange tenker nok i utgangspunktet at det som har med bekkenbunnen å gjøre gjelder kvinner.

For henne handler det ikke alltid om å ha løsningene.

– Det å lytte, å møte mennesker på en respektfull måte, er helt avgjørende – særlig når man jobber med sårbare tema.

Hun vender ofte tilbake til et sitat som rommer mye av hennes praksis, og som hun har hengende på veggen på sitt kontor:

«People start to heal the moment they feel heard»

Verdien av tillit – etter 40 år

– Å få være med på litt av veien, og kanskje kunne bidra med noe som hjelper, det er verdifullt, sier Agnete.

Hun håper arbeidet med naturlige funksjoner, samliv og seksualitet også kan være til støtte for eventuell partner, og bidra til god kommunikasjon i relasjoner som ofte settes på prøve. Å møte mennesker i disse temaene krever klokskap, ydmykhet og respekt for alt hvert enkelt menneske bærer med seg.

- Faglig engasjement, menneskelig nærhet – og ærbødighet for tilliten jeg blir vist betyr mye, sier Agnete.

Takk

Når MS-Senteret i år markerer 50 år, er Agnetes 40 år lange tjeneste et tydelig uttrykk for verdiene som har preget senteret gjennom fem tiår: faglig engasjement, menneskelig nærhet og dyp respekt for den tilliten som vises i møtet mellom mennesker. Med sin klokskap, sitt engasjement og sin evne til å møte pasienter har Agnete satt varige spor – hos pasienter, pårørende og kollegaer.

MS-Senteret retter en stor og varm takk for innsatsen, for lojaliteten og for alt hun har bidratt med gjennom 40 år i tjeneste for mennesker med MS.