Gratulerer med 60 år!

Jubileumshilsen fra Jan Christian Vestre, Helseminister

Jeg kjenner MS-forbundet som en engasjert, tydelig og kunnskapsrik organisasjon.

Dere gir råd til pasienter og driver tilpasset trening og aktiviteter for personer med MS. Og dere står på for tilbudet til rehabilitering for MS-pasienter. MS-forbundet sørger for at pasienters interesser blir hørt i møte med helsetjenesten og med oss politikere.

Det er viktig. Og det trenger vi.

En viktig stemme for personer med MS

Viktigheten av organisasjoner som MS-forbundet, ble jeg minnet på da jeg i starten av januar møtte Pia Kristine Bekkeli. Pia er aktiv i Oslo MS-forening og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Oslo og har 16 års erfaring som pasient i Norge.

Pia fortalte meg om forskjellen mellom å være kroniker og kreftpasient. Om hvor forskjellig møtet med helsetjenesten er.

Da Pia fikk kreft, fikk hun et pakkeforløp. Et pakkeforløp gir deg én vei gjennom helsetjenesten, fra mistanke om kreft, til behandling og videre til rehabilitering. Du får en forløpskoordinator som er din kontaktperson og som hjelper deg gjennom alt det praktiske.

Pia fortalte meg at hun møtte opp på sykehuset med tusen spørsmål om kreft, og hvordan kreften og behandlingen ville påvirke MS-en – men at hun ikke rakk å stille spørsmålene, for alt hun hadde tenkt på, hadde legen også tenkt på. Hun fikk den informasjonen hun trengte, uten å spørre.

Forskjellen på å være kroniker og kreftpasient

Det var en annen pasienthverdag enn den Pia var vant til som kroniker med en MS-diagnose. Hun var vant til selv å måtte finne fram i systemet og koordinere ulike tjenester.

Det er dessverre en pasienthverdag som for mange i Norge kjenner seg igjen i. Vi har en av verdens beste helsetjenester – men vi har også for mange pasienter som blir kasteballer mellom ulike tjenestenivåer.

Nettopp derfor har vi sagt at vi trenger å reformere helse- og omsorgstjenestene. Folk skal ikke trenge å tenke på om det er kommunen eller sykehusene som yter helsehjelp. Forløp, frister og kvalitet skal følge pasientene – ikke systemet eller organisasjonskartet. Viktigheten av dette er tydelig når vi hører Pias erfaringer.

Tre mål for helsetjenesten i 2030

Det bakteppet er en sentral del av vårt målbilde for helse-Norge dette tiåret: «Vår helse 2030». Vi har satt ambisiøse mål for hvordan helse- og omsorgstjenesten skal være i 2030. Vi skal vurdere fremgangen underveis og gjøre opp status årlig.

De tre målene våre for vår felles helsetjeneste i 2030, er:

1. «I 2030 har vi en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste tilpasset folks hverdag, med korte ventetider, digitale løsninger og mer valgfrihet.»
2. «I 2030 har vi en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste der helsepersonellet vårt får bruke mer av tiden sin på pasienter og eldre, og der fagfolk opplever tillit, mestring og eierskap.»
3. «I 2030 har vi en friskere befolkning og bedre beredskap – i Norge og i verden.»

Det kommer til å kreve nye måter å tenke på – og bedre samarbeid på tvers av tjenesten. Det tror jeg vi kan klare.

Vi i Norge har ett av verdens beste utgangspunkt for helsetjenestene. og vi bruker mer penger enn de fleste land. Vi har bedre dekning av leger og sykepleiere enn mange andre land. Innenfor noen områder er vi i verdenstoppen på overlevelse.

Nå må vi sørge for at vi faktisk har verdens beste helsetjeneste.

Da trenger vi organisasjoner som MS-forbundet. Dere spiller en viktig rolle for vår felles, offentlige helse- og omsorgstjeneste. Det har dere gjort i 60 år – og det vet jeg at dere vil fortsette å gjøre i årene som kommer.

Gratulerer med jubileet!