Årsrapport fra MS-registeret for 2025

Det har skjedd store endringer i behandlingen av MS de siste årene. Årsrapporten for 2025 fra Norsk MS-register og biobank viser en utvikling som gir grunn til optimisme.

Behandlingen starter tidligere, den er mer effektiv, og svært mange lever uten nye attakker. Men rapporten viser også at det fortsatt er områder hvor tilbudet ikke er godt nok og at oppfølgingen kan variere avhengig av hvilket sykehus du tilhører.

Raskere behandling

Ved MS er tid viktig. Sykdommen kan være aktiv selv om du ikke nødvendigvis merker det selv, og målet med behandling er å begrense sykdomsaktiviteten og forebygge varig skade på nervesystemet. Derfor er det gode nyheter at stadig flere kommer raskt i gang med behandling etter at diagnosen er stilt.

I 2025 startet 70 prosent med sykdomsmodifiserende behandling innen 21 dager etter diagnosen. Utviklingen de siste årene har gått tydelig i retning av tidligere og mer effektiv behandling.

Nesten alle starter med høyeffektiv behandling

Tidligere var det vanlig å begynne med medisiner med moderat effekt og gå over til sterkere behandling dersom sykdommen fortsatte å være aktiv. I dag behandles MS langt mer offensivt fra starten. Nesten alle med attakkpreget MS som starter behandling får nå høyeffektiv behandling som førstevalg.

Målet er å slå ned sykdomsaktiviteten tidlig og dermed redusere risikoen for attakker og utvikling av funksjonsnedsettelse senere i sykdomsforløpet.

98,5 prosent uten attakk

Ifølge årsrapporten hadde 98,5 prosent ikke hatt attakk det siste året.

For personer som fikk MS for noen tiår siden, kunne sykdomsforløpet se svært annerledes ut. Dagens tall viser hvilken forskjell moderne MS-behandling kan gjøre.

Men fravær av attakker betyr ikke nødvendigvis fravær av MS.

Mange lever fortsatt med fatigue, kognitive utfordringer, smerter, nedsatt funksjon og andre synlige og usynlige symptomer. Rapporten inneholder også pasientrapporterte data som viser at personer med MS vurderer både sin fysiske og psykiske helse dårligere enn befolkningen generelt.

Det understreker at god MS-oppfølging handler om mer enn å forhindre nye attakker.

Fortsatt forskjeller mellom sykehusene

Bak de gode nasjonale tallene skjuler det seg samtidig forskjeller.

Hvor raskt personer med MS kommer i behandling, hvor godt de følges opp med MR og hvor komplett informasjonen i registeret er, varierer mellom helseforetakene. Dette er viktig fordi målet er at personer med MS skal få et likeverdig tilbud uavhengig av hvor i landet de bor.

Én av fem står uten sykdomsmodifiserende behandling

Rapporten viser også at rundt én av fem registrerte personer med MS ikke står på sykdomsmodifiserende behandling.

Det betyr ikke nødvendigvis at én av fem burde hatt behandling. Det kan være mange gode grunner til å ikke bruke sykdomsmodifiserende medisiner, blant annet sykdomstype, alder, tidligere behandling, bivirkninger eller en individuell vurdering av nytte og risiko.

Men forskjellene mellom sykehusene gjør det relevant å følge utviklingen videre og undersøke om personer med MS får et likeverdig behandlingstilbud.

Mer kunnskap om hvordan det faktisk er å leve med MS

Norsk MS-register og biobank handler ikke bare om medisiner og MR-bilder. Stadig mer informasjon kommer også direkte fra personer som lever med sykdommen.

Gjennom pasientrapporterte data kan registeret få kunnskap om blant annet hvordan personer med MS vurderer egen fysisk og psykisk helse.

Det er viktig kunnskap. En behandling kan se svært vellykket ut dersom du kun måler attakker og MR-forandringer, samtidig som personen selv kan oppleve betydelige utfordringer i hverdagen.

Pasientenes egne erfaringer kan derfor bidra til å gi et mer helhetlig bilde av hvordan det går med personer med MS, og hva helsevesenet bør bli bedre på.

Over 15 500 personer gir viktig kunnskap

Mer enn 15 500 personer med MS er nå registrert i Norsk MS-register og biobank.

Jo flere som deltar, og jo bedre opplysningene i registeret er, desto bedre blir muligheten til å følge utviklingen i norsk MS-behandling. Registeret gjør det blant annet mulig å sammenligne behandlingsresultater og oppfølging mellom ulike deler av landet og avdekke områder hvor tilbudet bør forbedres.

Årsrapporten for 2025 tegner dermed et bilde med to sider.

For personer som får MS i dag, er utsiktene på mange områder langt bedre enn tidligere. Behandlingen starter raskere, den er mer effektiv, og svært få opplever nye attakker.

Samtidig er ikke jobben ferdig. Personer med MS lever fortsatt med betydelige helseutfordringer, og oppfølgingen er ikke like god over hele landet.

Kort oppsummering av årsrapporten

• 70 prosent starter sykdomsmodifiserende behandling innen 21 dager etter diagnose.
• Nesten alle som starter behandling for attakkpreget MS får høyeffektiv behandling.
• 98,5 prosent hadde ikke hatt attakk siste år.
• Over 15 500 personer med MS er registrert.
• Rundt 61 prosent tidlig i sykdomsforløpet hadde fått anbefalt MR-oppfølging.
• Rundt én av fem registrerte står uten sykdomsmodifiserende behandling.
• Det er fortsatt forskjeller mellom helseforetakene i behandling og oppfølging.

Kilde: Norsk MS-register og biobank, årsrapport 2025.