Tapt helse som følge av hjernesykdommer

The Lancet Regional Health Europe har publisert en ny studie som for første gang gir et samlet bilde av den tapte helsen, også kalt sykdomsbyrden, fra hjernesykdommer i ett enkelt land. Studien bygger på data og metodikk fra Global Burden of Disease (GBD) 2023, og viser hvordan sykdommer i hjernen og nervesystemet påvirker befolkningens helse her i Norge. I denne studien viser begrepet "hjernesykdommer" til nevrologiske, nevrokirurgiske og psykiatriske tilstander, inklusive ruslidelser, hos både barn og voksne.

Her kan du lese studien i sin helhet

27 prosent

Tallene er tydelige. 27 prosent av all sykdomsbyrde i Norge skyldes hjernesykdommer.  Sykdomsbyrde er et mål på hvor mye sykdom påvirker liv og helse, enten ved at mennesker dør tidligere enn forventet eller ved at de lever lenge med sykdom og helseplager.

Studien er gjennomført på initiativ fra Hjernerådet og er et samarbeid mellom forskere fra flere norske fag- og forskningsmiljøer. Førsteforfatter er professor emeritus i nevrologi, Lars Jacob Stovner ved NTNU.

Viktigheten av registerforskning

Selv om tallene er hentet fra Global Burden of Disease-prosjektet, bygger de på data fra norske sykdoms- og helseregistre. Forskerne mener slike registre er avgjørende for å kunne kartlegge sykdomsbyrde og følge utviklingen over tid. De peker også på behovet for økt satsing på registerbasert forskning og flere sykdomsspesifikke registre for hjernesykdommer.

- Dette viser viktigheten av at registre, som MS-registeret, opprettholdes og oppdateres. Personer med MS som samtykker til å være i MS-registeret er med på å drive forskningen på MS fremover, i tillegg til å bidra til overordnede studier som dette, som viser hvorfor det er viktig å jobbe videre med hjernehelse, sier generalsekretær i MS-forbundet Anne-Mette Øvrum.

– Norge var det første landet i verden som fikk en egen politisk strategi for hjernehelse, og nå er vi også først ute med en samlet analyse av sykdomsbyrden fra hjernesykdommer. Vi håper studien kan bidra til å styrke hjernehelse som fagområde og inspirere til lignende arbeid internasjonalt, sier Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet.

Resultater

Den nye studien publisert i The Lancet Regional Health Europe viser at:

• Hjernesykdommer sto for 26,6 prosent av sykdomsbyrden i Norge i 2023.
• Demens, angstlidelser og hjerneslag bidro mest til sykdomsbyrden.
• Angstlidelser, hodepinesykdommer og depresjon var de største årsakene til helsetap blant mennesker som lever med sykdom.
• Demens, hjerneslag og selvpåført skade bidro mest til sykdomsbyrde knyttet til tidlig død.
• Sykdomsbyrden fra Parkinsons sykdom, angst, depresjon, spiseforstyrrelser og stoffmisbruk har økt over tid.
• Sykdomsbyrden har avtatt for hjerneslag, hjernehinnebetennelse og alkoholmisbruk.

Kilder: Norge er først i verden - Hjernerådet