Bente så for seg et liv med smerter og rullestol: Fire uker i Mexico forandret alt.

Tekst Kirsti Ellefsen

Foto Privat

Hun var 48 år og jobbet fulltid som lærer. Men Bente Hjellseth merker at det er noe som ikke stemmer. Hun blir lett sliten og glemmer både det ene og det andre. Legene prøver å finne ut hva som feiler henne. Etter flere undersøkelser er diagnosen klar. Bente har MS.

- Da gikk jeg helt i kjelleren, forteller Bente.

- Alt så mørkt ut. Jeg hadde mest lyst til å dø.

Et håp?

Fem år senere sitter Bente, mannen hennes og de to voksne barna på et fly på vei til Mexico. Hun har lagt bak seg timer, dager og uker med googling og research og samtaler med skeptiske nevrologer. Hun har vært på desperat jakt etter noe som kan bremse sykdommen og gi henne et liv der hun kan løfte sitt nye barnebarn uten angst for å glippe taket. Kanskje finnes det håp? Kan stamcellebehandling være løsningen?

Bente setter seg på venteliste til stamcellebehandling i Moskva, Spania og Mexico. Svaret kommer raskere enn hun hadde trodd. I Mexico står de klare til å behandle henne.

Verdt å prøve

- Jeg hadde ingenting å tape, og sjansen for å bli frisk var verdt 500 000 kroner.

Det er det behandlingen Bente skal få i Mexico, koster. Bentes sønn opprettet en innsamlingsaksjon for moren. Det var mange som ville støtte, og selv om Bente syntes det var litt flaut, kom pengene godt med. Det nærmer seg Mexico, Bente vet hva behandlingen går ut på. Hun er ikke redd. Bare forventningsfull. På dette tidspunktet har hun blitt avhengig av rullestol. Sykdomsutviklingen har gått raskt.

Dyrking, høsting og innsetting

Det som skjer når Bente ankommer sykehuset i Mexico: Det er Meet and greet og informasjon for pasientene og familiene deres. Bente og familien får tildelt en leilighet tilknyttet klinikken. Så blir det sjekket og kontrollert at kroppen til Bente tåler det hun skal gjennom. Det gjør den. I en ukes tid får hun sprøyter i armen med medikament som skal gi økt stamcellevekst, og helsepersonalet måler hvor mye hun produserer.

- Heldigvis snakket alle leger og pleiere engelsk, så jeg forstod hva som foregikk, sier Bente.

Etter at veksten er makset, kommer høstperioden, der stamcellene hentes ut gjennom halsen, med en slange som virket som den var minst fire meter lang, kan Bente fortelle.

Var aldri redd

Etter høstingen får hun cellegift for å dempe immunforsvaret, og blir lagt på isolat sammen med mannen sin.

- Du er veldig sårbar og ganske sliten i den perioden, og det var stadig pleiere innom for å følge med og gi meg spesialmat.

- Var du redd på noe tidspunkt?

- Nei, faktisk ikke. Jeg husker bare at alt var så fint.

Tilbake i Norge kjenner Bente seg friskere enn på lenge.

 - Først kunne jeg droppe rullestolen, så rullatoren, og til slutt kunne jeg gå. Og så kan jeg kjøre bil.

Mye friskere

Drømmen til Bente var å kunne komme tilbake til jobben som lærer.

- Men jeg innså at det ble for slitsomt, selv om behandlingen har gjort meg mye friskere. Jeg vil heller bruke kreftene mine på familie og venner. Være en bestemor som har energi til barnebarna sine.

- Ingen ting ved stamcellebehandlingen var negativt. Jeg hadde gjort det igjen på et blunk.