En brytningstid for MS-forbundet
- Det har vært 60 år med viktig arbeid, nå fortsetter vi i en brytningstid for MS-forbundet, forteller dagens generalsekretær Anne-Mette Øvrum.

Av Tove Midtbø
Øvrum sier at MS-forbundet etter over 60 år med målrettet arbeid, kunnskapsformidling og støtte til medlemmene, har forbundet bidratt til bedre behandling, økt forståelse og sterkere rettigheter.
- Dette har gjort en betydelig forskjell. Tidligere var fokuset rettet mot synlige funksjonsnedsettelser ved MS , det skal vi fortsatt ha som prioritet, men sykdomsbildet og hverdagen for veldig mange med MS har endret seg. Nye medisiner og utvikling i helsetilbudet har blitt bedre for mange. Nå ser vi at vi også kan og må jobbe for å synliggjøre de usynlige symptomene som følger med sykdommen, som fatique, psykisk helse, kognitive vansker, seksuell helse eller problemer med mage/tarm.
Ulike behov
Hun peker på en omfattende europeisk undersøkelse som viser at det er 23 symptomer på MS, og at hver pasient i gjennomsnitt har 13 av disse symptomene.
Øvrum sier forbundet nå jobber for to generasjoner MS-pasienter samtidig. To generasjoner = et fellesskap
- Vi skal ivareta de godt voksne medlemmene våre, mange av disse har hatt sykdommen lenge. Samtidig må vi også være attraktive og relevante for de unge i MS-forbundet. Flere unge pasienter tenker kanskje at de klarer seg uten å være med i lokalforeningen, men alle trenger et fellesskap. Og det er viktig at alle får kvalifisert og god informasjon.
Full agenda
Det medisinske tilbudet er mye bedre, men forbundet må være en pådriver til fortsatt forskning og utvikling. Kanskje man en gang kan få en vaksine mot MS, sier Øvrum med håp i stemmen.
Øvrum er stolt av at MS-forbundet har fått gjort mye. Slik som ja til stamcellebehandling og fritt brukervalg.
- Forbundet må hele tiden sørge for å være synlig, som for eksempel når det gjelder å sikre et spesialisert og tverrfaglig rehabiliteringstilbud for alle i hele landet, og det helt unike nasjonale tilbudet ved MS-senteret Hakadal kan bestå. Vi må jobbe hardere for å beholde retten til spesialhelsetjeneste. Vi må gjøre det tydelig at å generalisere nevrologiske sykdommer vil få alvorlige konsekvenser for pasientene, for sykdommene er forskjellige.
Aktuelt

– Gullet ligger i de frivilliges innsats
Det slår Magne Wang Fredriksen fast. Han var generalsekretær fra 2020 til 2024, før det var han generalsekretær i Norges Parkinsonforbund i nesten…

Speiderjenta som ble generalsekretær
Mona Enstad har levd og åndet for MS-saken siden hun tok over som generalsekretær i 2003. Hun ble i stillingen i nesten 18…

Den første generalsekretæren
Ved årtusenskiftet ble Arnt Holte ansatt som den første med tittelen generalsekretær i MS-forbundet. Det hadde vært mange i lederstolen på kort tid,…
