MS er en kronisk sykdom i hjerne og ryggmarg. Den kan angripe flere ulike deler av sentralnervesystemet (multippel) og etterlater arr (sklerose).Sykdommen antas å være autoimmun: kroppens immunapparat angriper eget sentralnervesystem.
Det er også en alternativ forklaringsmodell; den såkalte inside-out modellen: Først kommer det svinn av nerver, deretter lager dette en lokal immunreaksjon. MS er altså ikke primært en autoimmun sykdom men en sykdom preget av nervesvinn (atrofi).
Den rammer hovedsakelig i en alder mellom 20 og 40, typisk rundt 30 år. Den er dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn. I Norge er det i dag ca 6000 personer som har fått sykdommen. 250-300 personer får diagnosen årlig.
MS kommer typisk med akutte sykdomsepisoder: attakker, relapse, schub. Hos noen går dette over i en mer kronisk fase.
Den nøyaktige årsaken til MS er ukjent. Man antar det skyldes en kombinasjon mellom genetisk disposisjon og en eller flere miljøfaktorer.
Når man får sykdommen kan man i utgangspunktet ikke si hvilken form av MS man har fått.
Nervecellenes utløpere er dekket med fettstoffet myelin. Dette gjør at nerveimpulsene kan gå raskere. Ved MS ødelegges dette myelinlaget og nerveimpulsene går saktere eller stopper helt opp. Om denne endringen kommer utenfra; at immunreaksjoner i kroppen ødelegger myelinlaget fra utsiden eller om det kommer innenfra; at nervetråden ødelegges først og at dette ødelegger myelinlaget innenfra, er uavklart.
Når myelinet er skadet over et større området dannes et arr (sklerose). Alt etter hvor dette er plassert gir det ulike symptomer. Hvor skadene kommer hvor mye som er skadet ser ut til å være tilfeldig. Dette gjør at symptomene ved MS kan være forskjellige fra pasient til pasient.
Alt etter hvor mange arrdannelser pasienten har og hvor disse er plassert kan man få ulike symptomer, både i type og antall. Det vanlige er å få noen av disse symptomene, ikke alle.
Siden MS kan arte seg så forskjellig fra pasient til pasient er det en utfordring å finne fram til denne diagnosen. For å gjøre dette brukes flere metoder:
Det finnes ingen behandling som kan kurere MS fullstendig. Likevel finnes det behandling som kan bremse sykdommen. De behandlingsalternativene som finnes er:
MS-pasienter har en redusert forventet livslengde med 6-12 år sammenliknet med friske. Flertallet (60-80%) av MS-pasientene dør som en direkte eller indirekte følge av sykdommen.
Det er sannsynlig at moderne, medisinsk behandlig kan viske ut forskjellen i levealder mellom MS-pasienter og friske.
Å få og leve med MS er svært variabelt fra pasient til pasient; kfr over. Å gå fra en tilværelse som frisk til å være kronisk syk er vanskelig både fysisk og psykologisk. De fleste som får MS opplever tap av autonomi, at man ikke lenger kan gjøre alt man vil og at man mister kontrollen over en del av livssituasjonen. Det blir viktig å finne alternative løsninger og nye strategier i livet.
Det er normalt med depresjon og smerter, men dette kan vanligvis behandles effektivt.
Nyere behandling har vist optimistiske resulteter slik at mange av disse endringene ikke nødvendigvis inntreffer.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.