Det er også en alternativ forklaringsmodell; den såkalte inside-out modellen: Først kommer det svinn av nerver, deretter lager dette en lokal immunreaksjon. MS er altså ikke primært en autoimmun sykdom men en sykdom preget av nervesvinn (atrofi).

Den rammer hovedsakelig i en alder mellom 20 og 40, typisk rundt 30 år. Den er dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn. I Norge er det i dag ca 6000 personer  som har fått sykdommen. 250-300 personer får diagnosen årlig.

MS kommer typisk med akutte sykdomsepisoder: attakker, relapse, schub. Hos noen går dette over i en mer kronisk fase.

Årsaker til MS

Den nøyaktige årsaken til MS er ukjent. Man antar det skyldes en kombinasjon mellom genetisk disposisjon og en eller flere miljøfaktorer.

Typer av MS

MS deles inn i følghovedtyper:

• Godartet MS
  • Ved denne typen er det attakker, men de gir ingen permanent skade
• Attakksvis MS (relapse-remitting)
  • 85% av pasientene får denne typen. De har sykdomsutbrudd av ulik varighet og hyppighet. Etterhvert kan disse pasientene få mer permanente skader
• Primær progressiv MS
  • 10-15% får denne formen, som innebærer en langsom forverrelse fra start uten akutte attakker.
• Progressiv, attakksvis MS
  • Et jevnt progressivt forløp men med enkelte akutte attakker.
• Sekundært progressiv form
  • Pasienter med attakksvis MS kan etter en tid få et jevnt progressivt forløp. Etter 10 år gjelder dette 50% av pasientene.

Når man får sykdommen kan man i utgangspunktet ikke si hvilken form av MS man har fått.

Sykdomsmekansime

Nervecellenes utløpere er dekket med fettstoffet myelin. Dette gjør at nerveimpulsene kan gå raskere. Ved MS ødelegges dette myelinlaget og nerveimpulsene går saktere eller stopper helt opp. Om denne endringen kommer utenfra; at immunreaksjoner i kroppen ødelegger myelinlaget fra utsiden eller om det kommer innenfra; at nervetråden ødelegges først og at dette ødelegger myelinlaget innenfra, er uavklart.

 Når myelinet er skadet over et større området dannes et arr (sklerose). Alt etter hvor dette er plassert gir det ulike symptomer. Hvor skadene kommer hvor mye som er skadet ser ut til å være tilfeldig. Dette gjør at symptomene ved MS kan være forskjellige fra pasient til pasient.

 Symptomer ved MS

Alt etter hvor mange arrdannelser pasienten har og hvor disse er plassert kan man få ulike symptomer, både i type og antall. Det vanlige er å få noen av disse symptomene, ikke alle.

Vanlige symptomer er:

• Tretthet (fatiuge)
• Nedsatt følesans i hud
• Balanseproblemer, ustø gange
• Kronisk smerte
• Lammelser, gangproblemer
• Spastisitet
• Depresjon
• Seksuelle problemer
• Blæreproblemer; inkontinens, blærelammelse
• Tarmproblemer; forstoppelse, inkontinens

Hvordan stilles diagnosen

Siden MS kan arte seg så forskjellig fra pasient til pasient er det en utfordring å finne fram til denne diagnosen. For å gjøre dette brukes flere metoder:

• MR
• Prøve fra ryggmargsvæsken
• Legeundersøkelse hos nevrolog
• Elektrofysiologiske underøkelser
• Vurdere sykehistorien

Behandling:

Det finnes ingen behandling som kan kurere MS fullstendig. Likevel finnes det behandling som kan bremse sykdommen. De behandlingsalternativene som finnes er:

Ved akutte attakker:

• Kortisonpreparater, Prednisolon. Gis vanligvis intravenøst over 3 dager.

Ved remitterende forløp:

• Bremsemedisiner (DMTs, disease modifying drugs)
  • Interferoner og copaxone; settes som sprøyter
  • Tysabri. Lemtrada; settes intravenøst
  • Nye behandlinger som tabletter: Gilenya, Tecfidera, Aubagio.
  • Det ser ut til at de nye medisinene kan forbedre RR-MS i betydelig grad.
  • Dette forutsetter imidlertid en viktig ting: at man faktisk tar medisinene.
  • Spesielt viktig er det å starte behandlig tidligst mulig etter at diagnosen er stilt.
  • Du kan lese mer om dette hos det  amerikanske MS-forbundet (engelsk).

Ved primært og sekundært progressivt forløp:

• Det finnes i dag ingen medikamentell behandling for dette, men det forskes mye.

Generelt:

• Fysioterapi, tilpasning av bolig og arbeidsplass, familierettede tiltak, psykolog

Prognose

MS-pasienter har en redusert forventet livslengde med 6-12 år sammenliknet med friske. Flertallet (60-80%) av MS-pasientene dør som en direkte eller indirekte følge av sykdommen.

Det er sannsynlig at moderne, medisinsk  behandlig kan viske ut forskjellen i levealder mellom MS-pasienter og friske.

Hva MS betyr personlig

Å få og leve med MS er svært variabelt fra pasient til pasient; kfr over. Å gå fra en tilværelse som frisk til å være  kronisk syk er vanskelig både fysisk og psykologisk. De fleste som får MS opplever tap av autonomi, at man ikke lenger kan gjøre alt man vil og at man mister kontrollen over en del av livssituasjonen. Det blir viktig å finne alternative løsninger og nye strategier i livet.

Det er normalt med depresjon og smerter, men dette kan vanligvis behandles effektivt.

Nyere behandling har vist optimistiske resulteter slik at mange av disse endringene ikke nødvendigvis inntreffer.