Medisinsk cannabis

Hva er medisinsk cannabis

Medisinsk cannabis er lovlig i Norge, men bruken er strengt regulert. Leger med relevant kompetanse kan søke om godkjenning for pasienter når annen behandling ikke har gitt tilstrekkelig effekt, særlig ved kroniske smerter, kvalme ved kreftbehandling, epilepsi og enkelte nevrologiske tilstander. Preparatene som oftest brukes er legemidler som inneholder rensede cannabinoider, som Sativex og enkelte THC/CBD-produkter på registreringsfritak. Tilgangen er fortsatt begrenset, og vurderingen gjøres individuelt etter nytte-risiko-prinsippet.

Cannabis gir meg hverdagen tilbake

Navn: Roar Aanes (38) fra Mosjøen

Får medisinsk cannabis mot: Spasmer og kraftige nervesmerter

Tidligere behandling: – Sativex, som hadde minimalt med effekt og gjorde meg desorientert. Jeg gikk ikke runden med å prøve ut alskens smertestillende, jeg er redd for opiater og morfinpreparater.

Erfaring med helsevesenet: – Nevrologen min var veldig positiv til å søke. Søknaden ble godkjent uten problemer.

Effekt: – Bedrocan gir meg funksjonen tilbake. Smertene og spasmene er nesten borte. For meg virker Bedrocan nesten som kaffe. Den er energistimulerende, og fatiguen letter i løpet av sekunder. Jeg blir ikke rusa, jeg blir fungerende. Jeg kan være far, følge opp barna og ha et liv.

Medaljens bakside: – Jeg anslår at jeg har brukt over 400.000 kroner på medisinsk cannabis – utgifter som legger et sterkt press på familieøkonomien. Vi lever på et minimum for at jeg skal kunne ha råd til medisinen. Samtidig mister jeg rettigheter: Jeg har ikke kunnet kjøre bil på tre år, og uten førerkort er det nærmest umulig å finne jobb mår man bor litt uti distriktet. Og når resepten ikke blir fornyet, fordi en vikarlege eller nevrolog ikke tror på cannabis som medisin, kan man bli tvunget ut på det åpne markedet. Det er både utrygt og uverdig.

portrettbilde av roar aanes, intervjuet om medisinsk cannabis

Silhuetter av to personer som sitter foran en stor skjerm med et strandlandskap i bakgrunnen. — Foto: Etienne Boulanger on Unsplash

Stigmaet sitter i helsevesenet

Navn: Kvinne, anonym (55)

Får Bedrocan mot: spasmer og smerter

Effekt: – Bedrocan tar bort mine spasmesmerter raskt og fullstendig. Jeg har sluttet med innsovningstabletter fordi jeg sover mye bedre. Har også sluttet med Rivotril (muskelavslappende), en medisin som gjorde meg veldig utmattet.

– Jeg bruker en vaporizer, og sammen med nevrologen har jeg funnet fram til riktig dosering. Jeg tar så lite som mulig, men nok til å kunne fungere. Min livskvalitet er bedre, og jeg får mer overskudd når smertene forsvinner.

Erfaring med helsevesenet: – Jeg fikk etter hvert kontakt med en nevrolog som gjerne ville hjelpe meg. Jeg tilhører et sykehus på Østlandet, og betaler medisinen av egen lomme, rundt 6000 kroner i måneden. Jeg betaler heller selv enn å mase med refusjon, fordi medisinen er så viktig for livskvaliteten min.

Stigma: – Stigmaet kommer raskt til syne på min vei i helsevesenet. Jevnt over reageres det ikke med nysgjerrighet, men med tydelig fordømming på at man bruker medisinsk cannabis. Stemningen endrer seg tydelig. 

Bra at temaet diskuteres

– Dette er et komplekst tema, som diskuteres i fagmiljøet i Norge. Det er bra, mener Anne-Mette Øvrum, generalsekretær i MS-forbundet.

– MS-forbundet anerkjenner at enkelte personer med MS opplever lindring av symptomer ved bruk av cannabisbaserte produkter som Sativex, og i noen tilfeller Bedrocan, her finnes det både mulige fordeler og risikoer, kommenterer Øvrum.

Hun viser til at både Helsedirektoratet og DMP er enige om at det finnes en liten gruppe pasienter som kan ha nytte av lindrende behandling med cannabis. Det er ikke laget en offisiell liste over tilstander der bruk av cannabis er aktuelt, men de fleste pasientene som tilbys slik behandling, har sterke smerter som ikke får tilstrekkelig lindring av andre legemidler.  

– For MS-forbundet er det viktig å høre på brukerstemmer, og det er bra at noen personer opplever reell lindring selv når medisinsk behandling ikke strekker til. Samtidig er det slik at subjektiv bedring ikke alltid betyr trygg eller effektiv behandling, sier Øvrum.

– For MS-forbundet er det viktig å presisere at vi støtter kunnskapsbaserte beslutninger, og at personers livskvalitet og sikkerhet alltid står i sentrum. Vi understreker behovet for trygg, forskningsbasert, kvalitetssikret og persontilpasset behandling, med grunnlag i like og tydelige nasjonale retningslinjer. 