Medisinsk egenberedskap

Egenberedskap er et begrep vi har blitt godt kjent med i 2026. Men hva betyr det egentlig, og hvor mye ansvar har vi selv i forhold til medisiner vi trenger?

Av Tove Midtbø

Vi har alle fått tilsendt en brosjyre med konkrete tips om hva vi bør ha på lager dersom det oppstår en krise. Det er DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) som står bak, og rådene er å planlegge slik at vi kan klare oss selv i en uke. Det dreier seg om vann og mat, varme og lys. Det handler om å ha tilgang på informasjon (radio og telefon), og om å passe på å ha viktige medisiner i hus. Men hvor mye bør du ha på lager?

Ikke vær tidsoptimist

Sigrid Narum er overlege ved Mangel- og beredskapssenteret ved Oslo universitetssykehus, som overvåker forsyningssituasjonen for legemidler. De følger nøye med på om det oppstår problemer i leveransene av medisiner, og har ansvaret for å finne løsninger som sikrer at pasienter har tilgang på det de trenger. Hun påpeker hvor viktig det er at alle bør ha essensielle ting for sju dager på lager. Det gjelder også medisiner og nødvendige hjelpemidler!

-  Folk bør ikke vente til siste tablett. Da er det ikke sikkert at man får tak i nødvendige medisiner.

Det er mange årsaker til at det kan oppstå legemiddelmangel. Vi lever i en urolig verden, det er klimaendringer, det er digitale trusler som påvirker situasjonen og det er krig mange steder i verden. Alt dette kan gjøre leveransen av legemidler mer sårbar.

- Dessuten er det slik at produsentene ikke tar noen økonomisk risiko. De slanker lagrene sine i alle ledd, blant annet for å unngå at medisiner går ut på dato, sier Narum.

Under koronapandemien ble det veldig synlig. Narum forteller at det blant annet ble mangel på lokalbedøvelse på grunn av at produksjon av koronavaksinene måtte prioriteres. Alt får ringvirkninger, og konsekvensene har vært synlige i mange år etterpå.

Hva hvis noen må slutte med en medisin på grunn at den ikke er mulig å få tak i?

- Da må du kontakte fastlegen. Ofte finnes det andre alternativer. Og når det gjelder medisiner på blå resept kan pasienten ta ut for tre måneder om gangen, sier Narum..

Tomt for dopapir

Pandemien for seks år siden viste oss hvor viktig det er å planlegge godt når ting skjer, men det demonstrerte også at unødvendig hamstring skaper problemer for andre. Mange ble nok litt lange i maska da butikkhyllene i løpet av kort tid var ribbet for blant annet dopapir.

Er det fare for at noen hamstrer medisiner?

- Ja, hvis det varsles om en mangel vil mange kjøpe inn dette for å sikre seg selv. Det kan forverre en mangel. Det hadde løst seg hvis ingen hamstret, for det kommer leveranser, forsikrer Narum.

Hun sier at det er god kontroll på flyten av varer til Norge, og at alle som jobber med legemiddelforsyninger og legemiddelberedskap overvåker situasjonen og har et tett samarbeid.

- Hvis noen hamstrer kan jo ting gå ut på dato, og da må det kastes. Det blir dyrt, og er ikke miljøvennlig.

Vi lærte av pandemien

Tuva Rusaanes er farmasøyt ved Vitusapotek Nerstranda i Tromsø. Hun forteller at folk er mye flinkere til å planlegge nå enn under pandemien.

-  Da var det tomme hyller innimellom fordi folk hamstret. Det er ikke like ille nå, og apoteket merker at folk har blitt flinkere til å planlegge.

Hun sier at de som er godt voksne jevnt over er flinkere enn yngre folk til å tenke litt framover. Men de ser likevel at noen henter ut mer medisin enn man egentlig trenger, på grunn av usikre tider.

Rusaanes merker at folk er godt oppdaterte på det som skjer i verden. Noen vil for eksempel ikke ha medisiner fra produsenter som har bindinger til Israel. Hun opplever ikke at folk er veldig stressa, men ser at mange har fått med seg rådene fra myndighetene om å ha nødvendige medisiner for minst en uke.

- Folk føler seg fremdeles trygge, i alle fall i Tromsø, der jeg jobber. Det var annerledes under koronaen.