– Roligere og mer stabilt liv med progressiv MS

Av: Silje Berggrav

For Ester fra Brønnøy var det et langt større sjokk da hun opplevde de første symptomene på attakkvis MS.
– Jeg mistet plutselig alt av talegaver. Tekstmeldinger til mannen min var helt uleselige. Jeg måtte lære meg å snakke på nytt. Jeg nektet å la MS-en sette meg ut av spill. Jeg trente, trente og ga ikke opp, forteller hun, og legger til:
– Nå som det er slutt på attakkene, har jeg det mye bedre. Livet er roligere og mer forutsigbart. Anne Karin fra Sandnes fikk aldri noen klar beskjed om at MS-en var gått over i sekundær progressiv fase, men opplevde å bli tatt av bremsemedisinene av legen på grunn av alderen.

– Det gjorde meg litt skjelven og utrygg. Jeg merker at jeg ikke går like godt, jeg sliter med balansen og er mer svimmel. Finmotorikken er også blitt dårligere, sier hun.

Begge peker på tap av krefter i hverdagen som det vanskeligste.
– Når barnebarna kommer løpende og vil løftes opp, og jeg ikke klarer det – da er det litt sårt. Jeg skulle gjerne orket å ha dem mer på overnattinger eller ta dem med på hytta, sier Anne Karin.

Ester nikker: – Jeg må sove mer enn før. Og hukommelsen svikter litt. Men det plager meg ikke. Jeg tenker mer positivt enn før. Jeg fungerer
bra nok!

Kunne vært verre

Vi møter de to på rehabiliteringsopphold på MS-Senteret Hakadal, hvor et av høydepunktene er å møte andre i samme situasjon. Begge er takknemlige for de store fremskrittene innen bremsemedisiner. Anne Karin hadde sett for seg at livet kunne blitt helt annerledes:
– Da jeg fikk diagnosen, hadde jeg en venninne som
også hadde MS. Hun var helt sengeliggende, ble matet med sonde og kunne ikke snakke. Sånn sett har jeg kommet veldig mye lettere gjennom sykdommen.

Begge har funnet god støtte i omgivelsene:
– Jeg har en veldig god nevrolog, forteller Anne Karin. – Alltid når går derfra er jeg i godt i humør.
Han er så hjelpsom, det fins råd for alt!

Ester har en nær venninne hun finner støtte i.
– Hun er frisk, men jeg føler at hun forstår meg. Jeg kan ringe når som helst, og vi kan prate en time. Jeg trenger bare henne.

Aktivitet på egne premisser

Begge henter livsglede gjennom aktivitet. Ester er glad i å gå i fjellet, og tar turene i sitt eget tempo. Anne Karin eier en hest sammen med datteren, og de er jevnlig på rideturer.
– Det er godt for balansen, og det gir meg mye å ha samværet med hesten.

I tillegg sykler hun ofte på el-sykkel.
– Jeg trener ikke med bånn gass, det viktigste er å komme seg ut. Så stopper jeg gjerne en plass og kjøper en cappuccino. Man må kose seg.