Speiderjenta som ble generalsekretær

Av Tove Midtbø

Da Enstad startet i jobben i 2003 kom hun rett fra Stortinget der hun hadde vært politisk rådgiver og sekretariatsleder for KrF i åtte år. Før det hadde hun jobbet 12 år i Frelsesarmeen. Hun har også vært aktiv i kommunalpolitikk i mange år. Helt fra hun var med i speideren som jentunge hadde hun jobbet med organisasjonsarbeid, og hun hadde veldig lyst til å jobbe for MS-forbundet.

- Det var et utrolig godt arbeidsmiljø i MS-forbundet, og alle var dyktige og effektive. De tillitsvalgte gjorde en stor innsats, og sammen bygget vi en oppdatert og effektiv organisasjon, forteller Enstad.

- Hva har vært de viktigste sakene?

Enstad forteller at MS-forbundet kjempet hardt da de første MS-medisinene kom.

- Beslutningsforum har ved flere anledninger satt begrensninger i bruken av nye bremsemedisiner for å spare penger, noe som har møtt kritikk både fra nevrologer og pasientforeninger. MS-forbundet har jobbet hardt sammen med fagmiljøene for å dokumentere at de nye medisinene er strengt nødvendig for pasientene. Og det ble en enda hardere kamp da neste generasjon medisiner kom, forteller Enstad, for de nye bremsemedisinene var enda dyrere.

Da var det nyttig å ha lang bakgrunn både fra politisk arbeid og fra organisasjonslivet, og det var viktig å vite hvordan MS-forbundet kunne nå frem med budskapet til de som bestemmer. Enstad har aldri vært redd for å delta i offentlige debatter, og hun har jobbet aktivt for å synliggjøre de utfordringene som MS-pasienter har.

En av sakene som har tatt mye tid er kampen for å få tilgang til stamcellebehandling i Norge. MS-forbundet fikk viktig kunnskap om stamcellebehandling fra medlemmer i forbundet, men arbeidet gikk trått både i Norge og andre land, forteller Enstad. MS-forbundet har jobbet aktivt siden 2010 med denne saken, og etter 15 års kamp fikk de endelig gjennomslag i 2024.  

Godt samarbeid gir resultater

MS-forbundet har samarbeidet godt med Norges Parkinsonforbund, Epilepsiforbundet og CP-foreningen, og deltagelse på Arendalsuka ble etter hvert viktig. Hun ler når hun forteller at hun nærmest dro med seg de tre andre organisasjonene. Dette var før Arendalsuka var særlig kjent.

- Vi var spente på om noen ville komme på vårt arrangement, og så kom det 80 mennesker, forteller Enstad.

Det ble starten på det som nå er Hjerneteltet under Arendalsuka, som Hjernerådet er ansvarlig for. Det var sentrale nevrologer som tok initiativ til å danne Hjernerådet, og MS-forbundet var aktivt med fra starten. Organisert samarbeid mellom fagmiljøer og pasientorganisasjoner har åpnet for mange muligheter for et bedre tilbud til nevrologiske pasienter.

- Det er fantastisk å se den utviklingen Hjernerådet har hatt.

Mona Enstad har vært en stor drivkraft i MS-forbundet, og har vært en godt synlig generalsekretær.

- Jeg er både glad og stolt over å ha vært med på å bygge en moderne og slagkraftig organisasjon, avslutter hun.

Det er ingen tvil om at hennes innsats i flere tiår har gitt resultater,