Jobben gir meg identitet
For Nansy Schulzki (55) fra Fauske ble overgangen til ufør en tung sorgprosess. Etter mange år med MS og til slutt hundre prosent uføretrygd, trodde hun arbeidslivet var over. Nå har hun funnet tilbake til fellesskap, oppgaver og arbeidsglede – i en jobb tilpasset hennes helse.

Et liv med MS
De første symptomene kom allerede i 1989. Ti år senere fikk hun diagnosen multippel sklerose.
– Jeg ble helt ufør i 2015. Overgangen var vanskelig. Det føltes som en sorgprosess som aldri tok slutt. I vårt samfunn er jobben identiteten din. Når du mister den, mister du en del av deg selv, sier hun åpent.
Hun beskriver hvordan sykdommen gradvis tok mer plass i livet. Perioder uten arbeid opplevdes tunge og meningsløse.
– Jeg savnet kollegaer, lunsjpauser og oppgaver å løse. Arbeid gir struktur i hverdagen, og det gir meg mening, forklarer hun.
Tilbake på jobb
I dag er Nansy tilbake i arbeidslivet gjennom ordningen Varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA-O). Hun har fått jobb i Fauske kommune.
– Jeg jobber i arkivet med post og dokumenthåndtering, både digitalt og på papir. Det er vanlige oppgaver, men for meg betyr det mye å være en del av fellesskapet igjen.
Hun roser arbeidsgiveren for fleksibilitet og tilrettelegging.
– Kommunen spør hele tiden: «Hvordan kan vi gjøre dette sånn at du kan jobbe hos oss?» Det gjør at jeg føler meg ønsket og nyttig. Dagens samfunn trenger jo flere i arbeid, og vi er mange som har lyst til å brukes, selv om vi kanskje ikke kan jobbe hundre prosent.
Et arbeidsliv med plass til flere
For Nansy er erfaringene hennes et bevis på at mange uføre kunne hatt glede av å jobbe litt.
– Ikke alle kan jobbe fullt, men mange kan bidra noe. Vi trenger et arbeidsliv som ser oss, og som gir rom for det. Da får vi både et mer inkluderende og et mer bærekraftig samfunn, sier hun.
Samtidig understreker hun at det ikke skal være noe press på de som virkelig ikke har arbeidsevne.
– Hvis du ikke kan jobbe, skal du ikke skamme deg. Sykdom velger du ikke selv. Det er vondt å se at mange syke føler skyld fordi de ikke kan bidra.
NAV som samarbeidspartner
Mens mange opplever NAV som vanskelig å forholde seg til, forteller Nansy om gode erfaringer.
– Da jeg spurte om jeg kunne jobbe litt i kommunen, svarte de med en gang: «Det skal vi få til.» Det har vært avgjørende for meg. Jeg vet at andre møter et mer rigid system, men for min del har samarbeidet fungert godt.
Råd til andre
Hun har en klar oppfordring til andre som ønsker seg tilbake i jobb:
– Tør å spørre. Spør en arbeidsgiver, gjerne en større kommune eller bedrift, om det finnes oppgaver du kan bidra med. Ofte finnes det muligheter, men man må ta initiativ.
Samtidig etterlyser hun tryggere rammer i systemet.
– Mange er redde for å tjene for mye og måtte betale tilbake penger. Det må legges bedre til rette, slik at det føles trygt å prøve seg i arbeid.
Et mer menneskelig arbeidsliv
For Nansy handler dette ikke først og fremst om penger, men om identitet.
– Jobben gir meg identitet. Den minner meg om at jeg fremdeles har ressurser, og at jeg kan være til nytte. Det gjør en enorm forskjell i hverdagen min.
Hun håper hennes historie kan inspirere til endring:
– Vi trenger et mer menneskelig arbeidsliv, som ser at folk er forskjellige. Ikke alle kan alt, men alle kan noe.
Aktuelt

Tilrettelegging i arbeidslivet
Tilrettelegging på arbeidsplassen er viktig for å sikre at personer med MS kan fungere godt i sitt arbeid. Denne artikkelen gir deg en…

Fra fullt kjør til ufør
Bak det friske ytre skjuler Torbjørn Laundal (44) en hverdag med MS. Etter mange år i et hektisk arbeidsliv måtte han til slutt…

Arbeidsavklaringspenger (AAP)
AAP er en ytelse som skal sikre deg inntekt i perioder du, på grunn av sykdom eller skade, har behov for hjelp fra…