Fra fullt kjør til ufør

Når man møter Torbjørn Laundal (44) er det umulig å se at han har MS og er ufør. Med bakgrunn fra salg, IT og telekom levde han i mange år et liv med høyt tempo, lange arbeidsdager og en stolthet i alltid å levere mer enn forventet. Men da MS-symptomene for alvor begynte å gripe inn i arbeidshverdagen, ble det tydelig at han ikke kunne fortsette som før.

Et høyt tempo, og lite pauser

– Jeg var vant til å være den som leverte best, og plutselig følte jeg at jeg bare leverte middelmådig. For meg var det uakseptabelt, forteller Torbjørn.

Jobben, som tidligere hadde vært en kilde til glede og drivkraft, ble i stedet en tung belastning. Da de kognitive utfordringene ble for store, måtte han erkjenne at det ikke lenger var mulig å stå i jobb på samme måte han alltid hadde gjort.

Farvel til arbeidslivet

Torbjørn hadde aldri gjettet at dagen han sa «ha det bra» til kollegaene etter at arbeidsdagen var slutt, skulle bli den siste gangen han var på arbeidsplassen.

– Det var aldri noe mål å bli ufør. Jeg hadde aldri sett for meg det. Men både nevrologen og fastlegen min var tydelige: jeg måtte ta vare på den resthelsa jeg hadde, for familien min trengte meg mer enn jobben gjorde.

Samtidig som Torbjørn ble sykemeldt, fikk han et opphold på MS-senteret Hakadal, som ble helt avgjørende.

– Jeg bestemte meg for å være helt åpen og legge alt på bordet. Der fikk jeg bekreftelser på at utfordringene mine ikke bare var «i hodet», men reelle konsekvenser av sykdommen. Det ga meg tryggheten jeg trengte for å ta det endelige valget om at jeg ikke kunne presse meg tilbake på jobb. Folkene på MS-senteret var fantastiske, og jeg lærte så mye.

Støtte fra systemet

Mange forbinder NAV og helsevesenet med frustrasjon, men Torbjørn er opptatt av å løfte frem det motsatte.

– Jeg hadde verdens beste saksbehandler i NAV. Hun fulgte meg hele veien og gjorde en vanskelig prosess mye enklere. Og helsepersonellet har vært uvurderlige – jeg har alltid hatt klokketro på leger, og jeg føler meg utrolig heldig som bor i dette landet. Spesielt vil jeg trekke frem MS-teamet på Sykehuset Telemark. Det er en helt fantastisk gjeng, som har gjort min reise med MS så trygg som overhodet mulig.

Han er tydelig på at møtet med systemet også handler om holdning:

– Vær åpen, vær hyggelig og gi folk tilbakemelding når de gjør noe riktig. Ingen vil hjelpe en som møter dem med fiendtlighet og dårlig humør.

Et nytt engasjement

Selv om arbeidslivet tok slutt, har dagene aldri vært tomme. Torbjørn har funnet ny mening gjennom frivillig arbeid i MS-forbundet, hvor han blant annet var med på å starte unggruppa i Telemark MS-forening.

– Fellesskapet der er noe helt spesielt. Det føles mer som en vennegjeng enn jobb, og det gir utrolig mye tilbake, sier han.

I tillegg er fysisk aktivitet en helt sentral del av hverdagen. Hver dag setter han av flere timer til turer, roing og annen trening.

– Jeg sier ofte at det er min viktigste medisin. Ikke i stedet for vanlige medisiner, men som et tillegg som gjør livet bedre.

Takknemlig for mulighetene

I dag lever Torbjørn et aktivt og meningsfullt liv – på en helt annen måte enn før. Han er tydelig på at han ikke tar det for gitt.

– Jeg har et daglig ritual hvor jeg minner meg selv på hvor heldig jeg er som får mulighet til å holde på slik jeg gjør. Det er ingen selvfølge.

Hans budskap til andre i samme situasjon er klart:

– Ikke vær redd for å be om hjelp. Bruk ressursene som finnes – MS-senteret, MS-forbundet, helsepersonell og NAV. Vi er ekstremt heldige som bor i dette landet, og det er utrolig mye støtte å hente hvis du møter systemet med åpenhet og respekt.