MS-prognose: Dette kan påvirke sykdomsforløpet

Mange med MS lurer på: Hvordan blir livet mitt framover? Med riktig behandling merkes MS nesten ikke hos noen, mens andre får stadig forverring. Hvorfor er det sånn? Det har forskerne ønsket å finne ut av.

Slik gikk studien frem

Forskerne har sett på både vanlige undersøkelser som brukes i klinikken i dag, og mer avanserte tester som vanligvis bare brukes i forskning. Målet var å finne ut hvilke faktorer som kan si mest om hvem som får et mildt eller stanset sykdomsforløp, og hvem som får større utfordringer.

Det ble også sammenlignet ulike måter å analysere data på. Dette er viktig fordi ulike forskergrupper ofte finner litt forskjellige resultater. Noen legger mest vekt på bilder av hjernen, mens andre kombinerer bilder med blodprøver og kliniske tester. Ved å bruke flere analysemetoder prøver man å finne resultater som er mer robuste og pålitelige, det vil si funn som er mindre avhengige av forskernes egne valg.

Hva ble undersøkt?

Deltakerne i studien ble fulgt i opptil 12 år. Forskerne så på:

• Funksjonsnivå målt med EDSS-skåren (Expanded Disability Status Scale), som sier noe om hvor mye sykdommen påvirker kroppen.
• Kognitiv prosesseringshastighet målt med PASAT-testen (Paced Auditory Serial Addition Test), som handler om hvor raskt hjernen bearbeider informasjon.
• Kjønn, alder, BMI, røyking og omega-3 tilskudd.
• Antall attakker, behandlingstype.
• Egenrapporterte utfall.
• Blodprøver og MR-bilder av hjernen.

Hva fant de ut?

Det var større sannsynlighet at de som gikk på sykdomsmodifiserende behandling ved 12-års oppfølging opplevde ingen forverring. Det motsatte var tilfelle for de som ikke fikk sykdomsmodifiserende behandling.

I tillegg ser det ut som at personer som har et godt funksjonsnivå og rask kognitiv prosesseringshastighet tidlig i sykdomsforløpet, har større sjanse for å ha det bra mange år senere. På den andre siden var det større sannsynlighet å få sykdomsprogresjon blant deltakerne med verre funksjonsnivå og langsommere prosessering av informasjon i begynnelsen av studien. Vi fant ingen klare effekter av BMI, kjønn, røking, omega-3 tilskudd, antall attakker, egenrapporterte utfall, MR og blodmarkører.

Hva vil det si?

Resultatene viser at moderne medikamentell behandling av MS øker sjansen til en god prognose. Videre ser det ut som at et bra funksjonsnivå og kognitiv funksjon gir bedre sjanse å ha det bedre fremover, enn når funksjonsnivå og kognitiv funksjon allerede er lave i utgangspunkt. Videre er det viktig å undersøke forskjellene mellom de hvor sykdommen har blitt stanset og de der det finnes progresjon.

Veien videre

Det finnes en del lovende biologiske markører i hjernen, som lesjoner og atrofi, som kan undersøkes blant annet med MR.

Pågående studier kartlegger grå substans atrofi som en prognostisk og diagnostisk markør. Kunstig intelligens skal hjelpe å kartlegge atrofi før den er synlig med blotte øye.

Det takkes MS forbundet for finansering og alle studiedeltakere som har bidratt til denne studien!

Max Korbmacher
(Postdoc ved Haukeland)