– Jeg har ikke utsatt livet

– Det var som å få en hel plankestabel i hodet. Det var utrolig mye skummelt å lese om sykdommen. Jeg gikk på autopilot og ryddet – det var brettekanter på alle klær. Folk skulle ikke få bryet med å rydde opp etter meg. Jeg trodde nærmest bisettelsen var neste onsdag, sier han.

I dag, over 20 år senere, beskriver 66-åringen seg selv som heldig. Han er tømrer og har stått i jobb hele livet. Fortsatt er han aktiv, med prosjekter på Svalbard, fiske, jakt og seiling. Da vi snakker med ham, er han på vei for å hjelpe en kompis med å snekre utemøbler til et nyoppstartet landhandleri.

Men han er opptatt av én ting: Historien hans må ikke få det til å høres lett ut å få MS.

– Jeg har hatt kjempeflaks. Mange har det veldig tøft med denne sykdommen.

De første symptomene kom som følelsesforstyrrelser i beina. Han kjente hver knute i raggsokkene under føttene. Etter hvert strammet det seg rundt knærne, «som iskalde metallbånd». Det tok et par år før diagnosen ble stilt. Siden har han hatt lite sykdomsaktivitet, men lever med dårligere balanse og dropfot.

– Jeg må ta hensyn. Skal jeg opp på tak eller klatre i stiger, merker jeg det. Men jeg snekrer fortsatt, og det er jeg takknemlig for.

Sykdommen har endret blikket hans på livet

– Jeg har nok gjort mer enn jeg ellers ville gjort. Jeg har ikke tenkt at «når jeg blir pensjonist, da skal jeg gjøre det». Har jeg muligheten nå, så griper jeg den.

Derfor har han valgt å ikke utsette det som gir livet innhold.

– Ikke vent til i morgen hvis du har muligheten i dag. Ta vare på de hyggelige folkene, og bli med på det som er moro, om du kan.

Han har møtt andre med MS som har hatt et tøffere sykdomsforløp, og vært samtalepartner for nydiagnostiserte.

– Jeg kunne ikke være lege for dem. Men jeg kunne prøve å løfte dem litt. Hvis noen ringte og gråt, og la på med en liten latter, da hadde jeg fått til noe.

Han husker betydningen av å snakke med en likeperson i regi av MS-forbundet.

– Det er viktig at det finnes noen som vet hva du prater om, og som har tid til å snakke med deg når du akkurat har fått diagnosen.

Kort tid etter diagnosen meldte han seg inn i MS-forbundet og begynte å støtte arbeidet som fast giver.

– Da jeg fikk MS selv, var det nærliggende å støtte MS-saken. Det føltes som en selvfølge. Jeg tenkte: her er det noe seriøst jeg kan bidra til.

Han gjør ikke noe stort nummer ut av giverrollen

– Det går på autotrekk, så det er enkelt. Jeg tenker ikke så mye på det i hverdagen. Men når jeg får informasjon om hva pengene går til, ser jeg at det går i riktig retning. Mange bekker små blir en stor å.

For ham handler engasjementet både om forskning og tilbud til dem som lever med MS i dag.

– Jeg håper pengene kan bidra til forskning, men også til at folk med MS får mulighet til å være med på hyggelige ting, få informasjon og møte andre i samme situasjon.

Til andre som vurderer å bidra, har han et enkelt råd:

– Støtt MS-forbundet. Det er en veldig god sak.

– Jeg føler meg heldig. Men MS er ingen enkel sykdom. Nettopp derfor er det viktig å bidra.

MS-forbundet takker varmt for engasjementet og de generøse bidragene gjennom 26 år. Tusen takk!