Et steg nærmere en verden uten MS

 Multippel Sklerose hos barn i Norge

Ved overlege, PhD, Anette Ramm-Pettersen, Oslo Universitetssykehus.

Multippel Sclerose (MS) har tradisjonelt vært beskrevet som en sykdom som rammer unge voksne. Tidlige diagnosekriterier tillot ikke å sette diagnosen før 18 år. En liten andel av de som har MS har helt sikkert hatt sykdomsdebut tidligere, men det finnes ingen kartlegging av MS hos barn i Norge (POMS, pediatric onset MS). Disse pasientene blir heller ikke registrert i Norsk MS-register og Biobank.

Dette prosjektet har som mål å registrere så mange som mulig av pasientene med POMS og samle inn data om denne «barnepopulasjonen». Man vil kartlegge diagnostikk, symptomer, sykdomsaktivitet og forløp av sykdommen. Longitudinell oppfølging med MR og nevropsykologiske undersøkelser.

Ved en slik oppfølging over tid vil man få bedre grunnlag for å bedømme sykdomsaktivitet og behov for potent medikamentell behandling. Man vil også kunne gi mer persontilpasset behandling og tilrettelegge for best mulig funksjon. Det vil gi bedre grunnlag for å planlegge helsetjenestetilbud til denne pasientgruppen.

MS-forbundet har vedtatt å fokusere spesielt på POMS fordi dette nok er en pasientgruppe som ikke helt har fått den oppmerksomhet man skulle ønske. Det er barn og unge som får en kronisk nevrologisk sykdom og da er det spesielt viktig å gi tidlig og effektiv behandling.

Prosjektet tildeles kr 630 000.

Intrasnasal administrasjon av små ekstracellulære vesikler ved multippel sklerose.

Ved Christopher Elnan Kvistad, overlege, PhD, seniorforsker ved Nevrologisk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus.

Gjennom de siste vel 20 år har man sett en betydelig effekt av immunmodulerende behandling på RRMS. Imidlertid er det fremdeles ingen behandling som kan påvirke den kroniske progresjonen man ser hos 50 % av pasientene etter ca 20 år. Man antar at dette skyldes en ulmende betennelse i sentralnervesystemet, i lesjoner som ikke er tilgjengelige for påvirkning av de sykdomsmodifiserende midlene vi har i dag (smouldering lesions).

I denne studien vil man undersøke om stoffer fra mesenchymale stamceller kan ha effekt på denne inflammasjonen og evt også stimulere til reparasjon av myelin. Det er vanskelig å nå inn til lesjonene via blod eller spinalvæske. Her vil man derfor forsøke å gi disse stoffene gjennom neseslimhinne og via luktenerve til hjernevev. Dette er en helt ny administrasjonsform som skal testes ut i mus som er påført MS-lignende sykdom (cuprisonmodellen). Hvis man ser effekt av denne behandlingen på lesjonene i hjernen, vil det kunne være en mulig behandlingsmåte som både kan dempe inflammasjon og stimulere reparasjon hos pasienter med progressiv MS.

Prosjektet tildeles kr 150.000

Pilot study on high-dimensional treatment decision in Multiple Sclerosis.

Ved Dimitrios Kelftogiannis, Bioinformatiker, PhD, Seniorforsker og leder for Systems Biology and Bioinformatics, Neuro-SysMed, Bergen.

MS er kjent som en inflammatorisk og degenerativ sykdom i sentralnervesystemet, men selve sykdomsmekanismen kan være vanskelig å studere inne i hjernen. Av samme grunn kan det også være vanskelig å få rask indikasjon på om behandling har effekt eller ikke og når man evt skal skifte behandling.

I denne studien vil man bruke spesielt avanserte immunologiske undersøkelser av inflammatoriske celler i spinalvæske for å se om man kan finne indikatorer på sykdomsaktivitet og terapieffekt, - såkalte biomarkører. Hvis det fungerer, kan man i større grad bruke biomarkører som grunnlag for mer persontilpasset behandling, - basert på immunologiske undersøkelser.

Prosjektet tildeles kr. 200.000

Feasibility of a novel, digitalintervention to optimize health-related quality of life, physical activity, and employment in People with MS; a prospective, single-blindedpilot randomized controlled trial.

Ved Ellen Christin Arntzen, fysioterapeut, PhD, Førsteamanuensis, Nor Universitet.

Det er allment kjent at MS-rammede ofte rapporterer nedsatt generell funksjonsevne, dårligere livskvalitet og redusert arbeidsevne tidlig i sykdomsforløpet, - ofte tidligere enn man skulle tro ut fra resultat av EDSS-målinger. Det viser seg også å være vanskelig å komme inn med god hensiktsmessig rehabilitering på et tidlig tidspunkt. Ofte vil geografiske forhold begrense tilgang til rehabiliteringstilbud.

Prosjektgruppen har utviklet en plan for digital intervensjon for å gjøre det mulig å øke generell funksjonsevne og livskvalitet, - HRQOL, helse-relatert livskvalitet. Dette er en viktig studie for å kunne dokumentere hvilke tiltak som gir effekt for den enkelte pasient og hva som vil være nyttig å etablere for en større gruppe MS-rammede. Det vil også være nyttig samfunnsøkonomisk.

Dette er en pilotstudie som skal gå over to år. Rekruttering og oppfølging av studiepasienter skal foregå ved Nordlandssykehuset Bodø.

Prosjektet tildeles kr 420.000

Behandling av eldre med Multippel Sklerose

Ved Gorm Pihl-Jensen, LIS-lege, PhD, forsker. Nevrologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus.

Hovedmål for denne studien er å undersøke behov, risiko og nytte ved MS-relatert behandling i ulike aldersgrupper.

Forekomsten av multippel sclerose (MS) er økende . Dette skyldes bl.a. at pasientene får sykdomsmodifiserende behandling som har effekt og gjør at pasientene lever lenger.

Kliniske studier med utprøving av immunmodulerende medikamenter er stort sett ikke gjort med pasienter over 50 år. Det er derfor lite dokumentasjon for effekt og risiko ved slik behandling i høyere alder. Data fra ulike MS-registre kan tyde på at behandlingseffekt avtar med alderen og risiko for bivirkninger øker. Pasientene er, naturlig nok, svært innstilt på å fortsette behandling lengst mulig i håp om å kunne utsette økende invaliditet pga MS.

Denne studien henter data fra Norsk MS-register og fra spørreskjema til hver pasient. Studien vil kunne gi eldre personer med MS og behandlende nevrologer et bedre beslutningsgrunnlag ved terapivalg.

Prosjektet tildeles: kr. 100.000