Skip to main content

Det forskes som aldri før

Det har aldri vært forsket så mye på MS som nå. Det utvikles stadig nye medisiner og behandlingsmetoder.

Det forskes på årsaker til MS, nye bremsemedisiner, nye behandlingsmetoder og på reparasjon av oppstått skade.

Universitetssykehusene forsker

I Norge ligger de største forskningsmiljøene i Bergen og Oslo. Nasjonal kompetansetjeneste for MS har som en av sine hovedoppgaver, å forske på MS. Her ligger også det nasjonale MS-registeret, som blant annet benyttes til forskning.

Kompetansetjenesten bruker sitt nettverk i Norge til å gjennomføre såkalte multisenter-studier. Det nyeste eksempelet (2018) er den såkalte stamcellestudien, RAM-MS, der stamcelletransplantasjon sammenlignes med alemtuzumab (Lemtrada) når det gjelder effekt, sikkerhet og kostnad. 

Ved Oslo universitetssykehus er det en forskningsgruppe som blant annet forsker på persontilpasset behandling ved MS.

Stamceller og MS

Det forskes også på bruk av stamceller i MS-behandlingen. Ved Haukeland universitetssykehus er man i gang med å rekruttere deltakere til RAM-MS-studien, som sammenligner stamcelletransplantasjon med den antatt mest effektive bremsemedisinen, Lemtrada. Målet er å rekruttere 100 pasienter til studien.

Skal tilbys alle aktuelle
Beslutningsforum etterlyste i 2016 en større behandlingsstudie av autolog stamcelletransplantasjon målt mot eksisterende MS-behandling. Den nordiske studien RAM-MS er en slik studie. Det er bestemt i helseforetakene at deltagelse i RAM-MS studien skal tilbys alle aktuelle pasienter. Det betyr at alle pasienter som ser ut til å fylle kriteriene og ønsker studiedeltakelse skal henvises til vurdering (screening) på et av de fire norske studiesentrene: Universitetssykehuset i Nord-Norge -Tromsø, St.Olavs Hospital i Trondheim, Haukeland universitetssjukehus i Bergen og Akershus Universitetssykehus i Lørenskog.

Sammenliknes med Lemtrada
I Norge gir studien MS-pasienter tilgang til autolog stamcelletransplantasjon eller behandling med Lemtrada etter tilfeldig trekning (randomisering), mens det utenfor studien er strengere krav for tilsvarende behandling. Studiedeltagere vil senere kunne bytte til annen behandling hvis studiebehandlingen ikke virker.

Attakk tross behandling
En typisk pasient for RAM-MS er 18-50 år, har hatt en forverringsepisode (MS-attakk) det siste året til tross for mer enn 3 måneder med forebyggende MS-behandling av typen beta-interferoner (Avonex, Rebif, Betaferon, Extavia, Plegridy ), glatiramer acetate (Copaxone, Copemyl), dimetylfumurat (Tecfidera), teriflunomid (Aubagio), fingolimod (Gilenya) eller natalizumab (Tysabri). Samtidig må det ha kommet nye MS-lesjoner på MR det siste året.

Noen medisiner utelukker deltakelse
Pasienter som kan være aktuelle for studien bør vurderes for studiedeltakelse før de eventuelt starter med medisiner med langtidseffekt på immunsystemet (rituximab (MabThera/Rixathon), mitoxantrone, Cladribin (Mavenclad), ocrelizumab (Ocrevus) og alemtuzumab (Lemtrada)). Disse medisinvalgene utelukker pasienter fra påfølgende deltagelse i RAM-MS, fordi man kan da ikke kan si sikkert om eventuelle bivirkninger og resultater fra studien skyldes studiebehandlingen eller tidligere bruk av slike medisiner for MS.

Også i Sverige og Danmark
RAM-MS ansees som en viktig studie også utenfor Norge. Sykehus i Sverige (Uppsala og Gøteborg) og Danmark (København) har derfor også sluttet seg til RAM-MS studien.

Mer informasjon om studien finnes på nettsiden ram-ms.no

Industrien forsker

Internasjonale legemiddelfirmaer forsker kontinuerlig på utvikling av nye medisiner. I dag er det 13 bremsemedisiner mot attakkvis MS. De senere årene er både brukervennlighet og effekt blitt bedret.

Forskning på progressiv MS

Den første bremsemedisinen for progressiv MS er godkjent i Europa og USA. Den heter Ocrevus (okrelizumab) og er godkjent for tidlig primær progressiv MS. I skrivende stund er den ikke tatt i bruk på sykehusene. Det internasjonale forskningssamarbeidet, "Progressive MS Alliance", har bevilget 117 millioner kroner til tre store prosjekter. Målet er å finne nye medikamenter mot progressiv MS.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.