Forskningstildelingen 2026

«B-celler som sykdomsdrivere ved multippel sklerose»

Ved første amanuensis Andreas Lossius, leder av forskningsgruppen for nevroimmunologi, Universitetet i Oslo.

B-celler bidrar til vedvarende betennelse i sentralnervesystemet ved Multippel Sklerose (MS), og antistoffer mot B-celler som anti-CD20, er en av de hyppigst brukte sykdomsmodifiserende behandlingene i Norge. Monoklonale antistoffene forebygger attakker effektivt, men noen personer med MS har en pågående lavgradig betennelse i hjernen som denne behandlingen ikke virker mot (smouldering lesions). Senere års forskning har vist at Epstein-Barr viruset kan infisere og omprogrammerer B-celler, og at infeksjon med Epstein-Barr viruset øker sjansen for å få MS.

I denne studien vil forskerne gjennomføre grunnforskning og følge 30 personer med MS fra diagnose til etter behandling med anti-CD20. Før behandlingsstart vil man karakterisere B-cellene ved å ta en biopsi fra lymfeknutene på halsen hos disse personene. Her vil man se om B-celler i disse lymfeknutene er et reservoar for Epstein-Barr viruset.

Etter behandlingsstart skal man se om anti-CD20 behandling eliminerer B celler i halslymfeknutene. Målet er å finne mer presise behandlingsmål og forbedre effekten av B-celleterapi ved MS. Prosjektet er godkjent og en ung lovende PhD kandidat er ansatt. Søkeren ber om midler til drift som reagenser, for analyser og nål biopsi. Forskergruppen har over flere år forsket på B-celler. De har avansert utstyr og gode samarbeidspartnere for å kunne finne viktige svar på hvordan betennelsen ved MS oppstår og hvordan man best kan bekjempe den.   

Prosjektet tildeles kr 500 000.

Blærefunksjon ved multippel sklerose (MS)

Ved Professor Elisabeth Celius Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Betennelsen i nervesystemet ved Multippel sklerose (MS) rammer ofte blære tarm og seksualfunksjoner. Selv om dette er svært vanlig og anslås å ramme 80% av personer med MS, er dette ofte vanskelig å ta opp med behandler. For mange blir det skjulte problemer som reduserer livskvaliteten betydelig. Forskeren bak søknaden ønsker å lage en studie som kartlegger det reelle omfanget av forstyrrelser i vannlating ved MS, kalt neurogenic lower urinary tract dysfunksjon, NLUTD).

For å bedre samtale, kartlegge omfang og betydning av plagene med mål om bedre behandling og håndtering av disse er det utviklet et kartleggingsskjema. Forskningsgruppen har oversatt dette skjemaet til norsk, og prosjektet vil validere den norske versjonen i en populasjon av personer med MS. Alle personer med MS i fire fylker i Sør-Norge vil bli invitert til å delta ved å besvare spørreskjemaet. Flere helseinstitusjoner samarbeider så om å gi personer med NLUTD undersøke og behandle i etterkant.

Plager med tarm og seksualfunksjon vil da også bli adressert.  En lege skal ansettes for å gjøre nevrologiske undersøkelser. Vedkommende skal også systematisere spørreskjemaene og henvise videre til spesialister på Sunnås og rikshospitalet.  Søker ber om penger for å finansiere denne legens lønn med 50% frikjøp.  Denne studien vil ta tak i noen av de vanligste og mest tabu plagene som personer med MS har. Studien vil også være med på å bedre hverdagen til svært mange personer med MS.

Prosjektet tildeles kr 350.000 

«Langtidsmonitorering av immunrespons og nevrodegenerasjon etter autolog stamcelletransplantasjon ved MS»

Ved lege og PhD kandidat Jonas Bull Haugsøen ved Neuro-SysMed Universitetet i Bergen

Autolog stamcellebehandling er en svært god behandling ved attakkvis multippel sklerose (MS) som kan gi langvarig sykdomskontroll. Behandlingen brukes stadig mer, men er relativt ny i Norge. Man vet lite om den immunologiske omstillingen i sentralnervesystemet er varig, eller om personer med MS kan ha en mer stille sykdomsprogresjon på tross av en tilsynelatende god sykdomskontroll. Få studier følger pasientene mer enn to år etter behandlingen. 

I RAM-Studien (Randomized Autologous HeMatopoietic Stem Cell Transplantation versus Alemtuzumab, Cladribin or Ocrelizumab  in RRMS) ved Haukeland universitetssykehus  har man samlet inn materiale som blod og spinalvæske over 5 år etter behandlingen ble gjennomført. Dette gir en unik mulighet til å måle biomarkører som kan vise om den immunologiske omstillingen er varig, medfører nevrodegenerasjon som utrykk for sykdomsprogresjon på sikt, og om det er endringer i immunaktivitet i cerebrospinalvæsken. Biomarkørene vil også sammenlignes med kliniske opplysninger og MR data som er samlet inn under RAM-MS. Søkeren ber om delfinansiering til analysemateriell og drift.

Kunnskapen fra dette prosjektet vil gi pasienter et bedre grunnlag for forventningsavklaring og informerte beslutninger knyttet til stamcellebehandling. Videre vil prosjektet bidra til å identifisere biomarkører som kan avdekke sykdomsprogresjon på et tidlig stadium, før irreversible funksjonsnedsettelser oppstår. Dette kan legge til rette for fornyet eller intensivert behandling. I tillegg vil resultatene gi samfunnet et bedre beslutningsgrunnlag for langtidsoppfølging etter en ressurskrevende behandling.

Prosjektet tildeles Kr. 350.000

«RAM-MS – avanserte studier av immunceller og EBV infiserte B celler»         

Ved overlege Rune Alexander Aamot Høglund Nevroklinikken Ahus

Behandling med autolog hematologisk stamcellebehandling har gitt mange personer med MS håp om mer varig bedring eller bremsing av sykdommen. Studien RAM-MS avsluttes våren 2026. Man forventer å finne god effekt på attakkpreget MS. Dessverre forventer man også å finne at 20-30% av personene som er behandlet vil kunne oppleve sykdomsprogresjon, og at 10% av deltakerne kan utvikle nye autoimmun sykdom etter behandlingen som kan ramme skjoldbruskkjertelen eller blodceller og være svært alvorlig.

Denne studien vil benytte avansert celleanalyser for å se hvordan immunsystemet gjennombygges etter stamcellebehandlingen. Studien vil også se om det er forskjeller mellom de som får sykdomsprogresjon eller nye autoimmune sykdommer, og de som er stabile. Materialet er allerede innsamlet i RAM-MS studien. Målet er å finne celletyper som bidrar til uønsket progresjon eller sekundær autoimmunitet.

De vil også se på Epstein-Barr virus B-celler og deres mulige innvirkning på dette.

Prosjektet er et samarbeid mellom nevroklinikken på Ahus og Haukland universitetssykehus. Begge har lang erfaring med avansert celleforskning ved MS sykdom. De vil også kunne fremskaffe svært viktig informasjon for å gjøre stamcellebehandlingen enda bedre i fremtiden. Søkeren ber om midler til å gjennomføre analyser av B celler.  

Prosjektet tildeles kr 300.000