Fra treningsmotstander til treningshverdag

– Hvis du hadde møtt meg da jeg lå i senga i 2022 og sagt at dette kom til å gå bra, hadde jeg kastet deg ut, sier han ærlig.

Morten hadde aldri vært glad i trening. Faktisk tvert imot.

– Trening var det dummeste jeg visste. Jeg veide 120 kilo og hadde egentlig ingen problemer med det, forteller han.

Så kom symptomene. Først snikende, så mer alvorlige. Balansen ble dårligere, og i 2022 fikk han flere attakker. På det verste fungerte han nesten ikke.

– Jeg slet med å snakke, hadde store kognitive utfordringer og var helt avhengig av andre.

Perioden etter diagnosen ble tung. Han ble liggende i senga i seks måneder og beskriver det som å “gå i kjelleren”.

Små steg tilbake

Gradvis begynte han å kjempe seg tilbake. Med tett oppfølging av helsepersonell og behandling fikk han etter hvert kontroll på attakkene. Høsten 2022 merket han en bedring. Likevel var trening det siste han ville gjøre.

– På MS-senteret sa de jeg burde begynne å trene. Det var helt uaktuelt.

Men noe endret seg.

– En dag våknet jeg og tenkte: «Jeg drar og svømmer».

Det ble starten på en ny hverdag.

En ny tilnærming til trening

Morten startet forsiktig. Først med svømming, så tredemølle. Målet var ikke å bli best – men å holde ut.

– Målet var at jeg ikke skulle hate det, ikke bli for sliten og ikke få vondt.

Han gikk på tredemølle i et helt år før han begynte å jogge. Et konkret mål var å klare å jogge sammenhengende i to og et halvt minutt.

– Det høres kanskje lite ut, men for meg var det stort.

I dag trener han nesten hver dag. I 2025 hadde han 308 treningsøkter. April i år fullførte han Drammen 10K.

Kontroll i det ukontrollerbare

For Morten handler trening om mer enn fysisk form.

– Løpingen kan jeg kontrollere. Sykdommen kan jeg ikke kontrollere.

Etter at han begynte å trene, har han merket tydelige endringer: bedre mental helse, mer energi i hverdagen og følelse av mestring

Siden juni 2022 har han ikke hatt nye attakker.

– Jeg vet jeg har en tikkende bombe i hodet. Jeg vet ikke når neste attakk kommer. Men jeg går ikke og tenker på det. Jeg lever videre.

Støtte og tilhørighet

Gjennom hele sykdomsforløpet har arbeidsgiveren vært en viktig støtte.

Da han var sykemeldt, hentet sjefen ham hjemme én gang i uka for å gi ham enkle oppgaver.

– Det betydde mye. Det er vanskelig å komme tilbake i jobb når du er 100% sykemeldt.

Morten er åpen om sykdommen sin. Han har også vært innom rullestol i en periode, men har aldri opplevd negative reaksjoner.

– Jeg lever med MS hver dag. Men jeg prøver å gjøre det på en måte som fungerer for meg, avslutter han.