– Jeg var redd for å ta behandlingen, den er jo ganske farlig

Tekst: Kirsti Ellefsen

Psykologen og forskeren Håvard Kallestad holdt på med doktorgrad, jobbet på sykehus og levde et aktivt liv da han begynte å få tåkesyn og det ble konkludert at han hadde opticus nevritt.

- Jeg begynte å lese litt om denne øyesykdommen, og artiklene viste at i et livsløpsperspektiv, er nesten 100 prosent av tilfellene et tegn på begynnende MS.

Men det skulle gå 14 år før Håvard fikk MS-diagnosen.

- Jeg fikk det første attakket i 2007, men de fant ingen tegn i spinalvæsken, og nevrologen konkluderte med at det ikke var MS. De tenkte vel at det var et isolert syndrom, tror Håvard, som ikke fikk annen oppfølging bortsett fra hos øyelege for et bifunn.

Dobbeltsyn og dårlig balanse

I 2016 fikk han påvist problemer med øyebevegelser og i 2017 hadde han et tilbakefall av opticusnevritt. Sykehuset konkluderte med at det ikke var MS. Han hadde løpt maraton både i 2017 og 2018, men løpingen ble stadig mer utfordrende.

- Etter hvert greide jeg ikke løpe mer enn fem kilometer, så det ble to kilometer. Jeg hadde også begynt å få problemer med balansen og dobbeltsyn. Jeg gikk ofte på trynet når jeg gikk på ski eller forsøkte å løpe, jeg fikk smerter i ansiktet ved trening, som var ganske overbevist om at dette måtte dreie seg om MS.

Først i 2021 blir han diagnostisert med MS.

Kunne ting vært annerledes?

- Det var litt bittert å tenke på at ting kanskje kunne vært annerledes hvis jeg hadde begynt med behandling tidligere.

Etter at diagnosen var et faktum, skulle det gå kort tid før Håvard satt på et fly til Spania. Ikke for å dra på sydenferie, men for å få utført stamcelletransplantasjon.

Han hadde blitt tipset om et veldig godt privat sykehus i Spania.

- Jeg leste meg opp på forskningen på stamcellebehandling, og skjønte at de ved dette sykehuset var proffe og seriøse.

Ikke et lett valg

- Jeg var redd for å ta behandlingen, den er jo ganske farlig. Både ubehaget og risiko for infeksjoner og andre bivirkninger var skummelt. Jeg visste dessuten at sannsynligheten for bivirkninger var større enn sjansen for effekt for min del.

Håvard kontaktet sykehuset, og noen uker senere fikk han tilbud om å komme ned for en samtale.

- De skulle undersøke om jeg oppfylte kriteriene for stamcelletransplantasjon. Sykehuset fikk oversendt journalen, de gjorde MR og diverse undersøkelser, og vi hadde samtaler om gjennomføringen. Jeg er imponert over hvor proffe de var.

Han tenker det er en fordel å gjennomføre behandlingen i EU ettersom en da kan få sykemelding for hele oppholdet.

Kostbart og tøft

Prisen for behandlingen var ca 650 000 kroner, men med leilighet og reiser ble prislappen rundt 750 000. Han reiste sammen med søsteren sin og samboeren sin som var der de første ukene av behandlingen.

- Det var en tøff behandling, men kanskje aller mest i perioden etterpå. Jeg var sykemeldt i seks måneder etter behandlingen, og i løpet av det første året etterpå fikk jeg lett infeksjoner. Først Covid-19 som varte i flere måneder. Noen måneder senere fikk jeg lungebetennelse. Spesielt under Covid ble MS-symptomene verre enn før behandlingen.

Tror det tar tid før behandlingen tilbys i Norge

- Tenker du behandlingen har vært vellykket?

- Ja. I dag har jeg det veldig bra og er i full jobb. Før behandlingen ble jeg gradvis verre, nå blir jeg gradvis bedre, jeg har mindre plager med å gå og går relativt lett. Jeg kan ikke løpe, men jeg kan sykle. Livskvaliteten er absolutt bedre. Jeg vil anbefale alle med MS å vurdere stamcellebehandling hvis de har mulighet, selv om det er veldig mye penger.