Hjem / Aktuelt / – Jeg er mest redd for å bli avhengig av andre

– Jeg er mest redd for å bli avhengig av andre

Roy Tore fikk MS som 30-åring. Han fikk tidlig beskjed om at han kunne sitte i rullestol før han fylte 40. I dag er han 44. Men det han bekymrer seg mest for, er ikke rullestolen. Det er å miste muligheten til å klare seg selv.

Roy Tore som lever med MS sitter i rullestol med fin bakrunn

Det begynte mens Roy Tore Hansen var på jobb. Kroppen fungerte ikke som før. Det ble vanskeligere å stå og vanskeligere å gjøre jobben. Han ble utredet på sykehus og fikk flere ulike diagnoser. Til slutt fikk han MS-diagnosen.

– Den første tanken var jo å være redd for å havne i rullestol. Legene fortalte ham at han hadde en progressiv form for MS. Han fikk tidlig beskjed om at han kunne komme til å sitte i rullestol før han fylte 40.
Da fikk han seg et mål.

– Den eneste kampen jeg hadde, var å prøve å komme meg over 40 før jeg satt i rullestol på permanent basis. Det klarte han. Rullestolen var med når han var ute og reiste og når han trengte den. Men hjemme ventet han. Først etter 40-årsdagen begynte han å bruke den fast.

Det er mye du ser

I dag er Roy Tore 44 år. Hos ham er sykdommen synlig. Han sitter i rullestol, og folk kan se at kroppen setter noen grenser.
Det merkes blant annet på ting han før kunne gjøre uten å tenke over det.

– Det er jo ikke så lett å bare ta på seg skoene og springe opp på fjellet når du sitter i rullestol. Men selv om mye synes, er det fortsatt mye vi ikke ser. Som frykten for å miste muligheten til å klare seg selv.

– Frykten for å være avhengig av andre for å fungere i hverdagen, er noe av det som trigger meg.

I dag klarer Roy Tore seg selv. Det betyr mye.

– Du har lyst til å klare deg selv. Stelle deg selv. Ta vare på deg selv. Det tror jeg er viktig for alle mennesker.

Et liv som ble annerledes


Roy Tore er utdannet kokk. Det yrket er vanskeligere å stå i fra en rullestol. – Kjøkkenene i Norge er ikke akkurat tilrettelagt for det.
Han har senere jobbet mer administrativt med mat. For Roy Tore handler arbeid om mer enn penger.

– Vi har alle lyst til å bidra. Vi har alle lyst til å bety noe.

Han har også to barn, på 20 og 16 år. Da rullestolen kom inn i livet deres, var det vanskelig. Men ikke bare. Den yngste sønnen syntes også rullestolen var ganske kul.

– Han ble jo flinkere enn meg til å kjøre. Han kunne snurre rundt og kjøre på to hjul. Roy Tore smiler når han forteller det. Det gjør han ofte.

Ikke alle dager er gode

Roy Tore beskriver seg selv som positiv. Men han er ikke positiv hele tiden. Jeg har jo dager der jeg er lei meg og lei. Men jeg prøver å ikke la de dagene få styre forteller han.

Han vet at sykdommen kan utvikle seg videre. Han tenker på framtiden.

– Det er klart jeg bekymrer meg for hvordan hverdagen blir. Men morgendagen får jeg ikke gjort så mye med i dag. Derfor prøver han å ta vare på kroppen. På menneskene rundt seg. På livet han har nå.

Og han har et råd til oss andre. Ikke tro at du forstår et menneske bare fordi du ser rullestolen. Ikke tro at én person med MS kan fortelle deg hvordan alle andre har det.

Og vær litt forsiktig med de enkle rådene. – Folk er veldig raske til å komme med råd. Tren mer. Spis mer grønnsaker. Det er alltid noen som har et godt råd om hvordan du skal bli frisk.

MS rammer ulikt. Noen lever med symptomer nesten ingen andre ser. Andre, som Roy Tore, har en sykdom som er tydelig synlig. Men også da er det mye som ikke synes.

– Jeg tror at hvis vi har et litt åpent sinn og tar folk for det de er, så blir det bra.

Det er kanskje ikke mer komplisert enn det.
Å se mennesket. Før du bestemmer deg for at du allerede vet.

MS synes ikke alltid. Men det betyr mye å bli sett.

Si «Jeg ser MS» og vis din støtte til Roy Tore og alle som lever med MS,. Som takk trekker vi 100 personer som får en gave💙

Jeg ser MS

Navn(Påkrevd)
Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Aktuelt