Arm og håndfunksjon

Artikkelen er kvalitetssikret av: 

Øivind Torkildsen – professor og nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus.

I korte trekk

Å bruke armene eller hendene i gjøremål, oppgaver og aktiviteter, krever mange og sammensatte funksjoner. For eksempel å gripe, holde, slippe, strekke, stabilisere, bøye, løfte og koordinere. I tillegg kreves det presisjon og kraftbruk under aktiviteten. Noen aktiviteter krever bruk og koordinasjon av begge hender, som for eksempel knappeknepping og skolissesnøring. Andre aktiviteter kan utføres med kun én hånd, som å gre håret eller pusse tenner.

Personer med MS kan oppleve endret funksjon eller følesans i arm, hånd og fingre. Som nedsatt kraft, nummenhet, smerter, spastisitet (økt muskelspenning), koordineringsvansker og endret tempo. Hvis du opplever slike endringer, er det lurt å ta det opp med en fastlege eller nevrolog, eller snakke med en ergoterapeut eller fysioterapeut.

Kartlegging

Hvis du har problemer eller utfordringer med armene eller hendene, bør du få kartlagt dette grundig. Kartleggingen gjøres ofte av en fastlege, nevrolog,  fysioterapeut og/eller en ergoterapeut (i tett samarbeid). De ulike fagpersonene har forskjellige tilnærminger og tester, som til sammen bør gi et helhetlig bilde av utfordringene dine. Kartleggingen foregår ofte slik:

Samtale med nevrolog: 

Hvilke hverdagsaktiviteter som er viktig å mestre, varierer fra person til person. Derfor bør du tenke igjennom:  «Hvilke utfordringer sliter du mest med? Hvilke hverdagsaktiviteter er viktige for deg å klare selv?».

Undersøkelser

Du kan forvente at bevegelsene og styrken i armene og hendene dine undersøkes. Samt tempo, koordinasjon og følesansen (dvs. berøring, smerte,  temperatur, vibrasjon. osv.).

Nakken, skulderleddene, skulderbladene og ryggen din bør også undersøkes, for å utelukke eller avdekke eventuelle skader/funksjonsnedsettelse i muskel- og skjelettsysteme ditt.

Observasjon

Det kan også være aktuelt at en eller flere fagpersoner observerer hvordan du bruker hendene i dagliglivet. For eksempel under påkledning, matlaging, arbeid/husarbeid eller hobbyaktiviteter.

Tverrfaglig rehabilitering

Et opphold på et tverrfaglig rehabiliteringssenter kan også være nyttig. Spesielt hvis du har mange MS-symptomer. Du kan lese mer om rehabilitering her. 

Behandling og tiltak

Når en grundig kartlegging er på plass, er det vanlig å sette inn ulike tiltak for å støtte eller avlaste deg i hverdagen. Her er noen av de vanligste tiltakene som tilbys i dag.

Trening

Det er viktig med tilpasset trening og gjentatte bevegelser. Det kan stimulere nervesystemet til å gjenopprette funksjonen sin. Aktivitetene eller oppgavene som trenes på, bør selvsagt føles relevante og betydningsfulle for deg.

Treningen retter seg ofte mot bedre styrke, bevegelse og korrekte bevegelsesmønstre, samt tøying og sansestimulering. Typiske aktiviteter og oppgaver kan være påkledning (knapper/glidelås), tilbereding av mat (skjære mat/åpne og lukke emballasje), bruke pc/mobil, spisesituasjon, hobbyrelatert aktivitet eller noe helt annet. Husk at du bør bruke begge hendene i aktiviteter der det er naturlig – selv om den ene ikke fungerer optimalt.

Obs! Hvis du skal trene arm og hender mens du sitter, er det viktig med en god og stødig sittestilling. På den måten unngår du å måtte bruke hendene eller albuene for å holde balansen.

Robotteknologi

Robotassistert trening er en ny og spennende mulighet, som vi forventer å se mer av i fremtiden. Treningen krever veiledning av fagfolk og utstyret er kostbart. Robotassistert treningen foregår derfor primært på spesialiserte institusjoner og rehabiliteringsentre for MS.

Spillteknolog og Virituell Reality (VR)

VR- og spillteknologi brukes i stadig økende grad i rehabiliteringssammenheng (som et supplement til annen trening). Spill og lek bidrar til å fremme arm- og håndfunksjonen, og kan være både spennende og sosialt. Fokuset flyttes over på noe annet, noe mange synes både er motiverende og morsomt.

Hjelpemidler

Det finnes mange hjelpemidler på markedet. Hvis du er usikker på hva du kan ha nytte av, bør du søke råd hos for eksempel en ergoterapeut. De har god erfaring med å utrede behov og å sende søknad til NAV Hjelpemiddelsentralen. Alle som har langvarige behov for hjelpemidler (over 2 år), kan søke om å få det dekket.

Typiske hjelpemidler

• Manuell eller elektrisk ståstol, arbeidsstol med ståfunksjon, «vanlig» arbeidsstol, hevbart bord og dusjstol. Spør ergoterapeut i kommunen din om råd.
• Ulike ortoser (skinner) og støtter som kan øke gripekraften din. Disse kan du kjøpe selv i spesialbutikker eller få tilpasset på sykehus.
• Det finnes hjelpemidler som kan gjøre oppgaver som knapping, åpning av lokk, glidelåstrekking, strømpepåtrekking, bestikkbruk osv. enklere. Du kan søke NAVs Hjelpemiddelsentral om «tilskudd til småhjelpemidler» om å få utbetalt kr. 2000,-  for å gå til innkjøp av enkle hjelpemidler. En ergoterapeut kan være med å veilede deg.
• Varmehjelpemidler kan være nyttig hvis du reagerer på kulde. Du trenger i så fall en legeerklæring som viser at det er en medisinske årsaker bak behovet. Det finnes også ulike varmehjelpemidler du kan kjøpe selv.
• Spesialtilpasset datautstyr eller tilpasninger av eget utstyr for nedsatt håndfunksjon (for eksempel talestyring av smarttelefon, innstilling av sensibilitet på skjermen o.l).
• Hjelpemidler som gjør det mulig å styre elektronisk og elektrisk utstyr med fjernkontroll. Her er det ergoterapeut i kommunen som søker, sammen med deg.

Medikamentell behandling

Smerter, spastisitet eller ufrivillige bevegelser kan reduseres ved hjelp av medikamenter, eventuelt i kombinasjon med andre tiltak. Du bør snakke med nevrologen din om dette.

Dette bør du gjøre

Hvis du sliter med finmotorikk, funksjon eller følesans, er det flere tiltak du kan gjøre selv – med veiledning og støtte fra ulike legespesialister eller andre yrkesgrupper i helsevesenet. Det finnes både MS-sykepleiere, fysioterapeuter, sosionomer, ergoterapeuter og/eller ortopediingeniører som kan hjelpe deg (med undersøkelse, vurdering og behandling). Snakk med fastlegen eller nevrologien din om dette. De er de som eventuelt må henvise deg videre til ulike tilbud og tjenester.

Lyst til å lære mer?

På denne nettsiden vil du finne et spillbibliotek som skal være til hjelp for å velge spill til trening av ulike funksjoner. 

Vitenskapelig artikkel om rehabiliteringsmetoder for armer hos personer med MS.

Vitenskapelig artikkel om mål av fingerferdighet hos personer med MS.