Attakk

Artikkelen er kvalitetssikret av: 

Øivind Torkildsen – professor og nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus

Sjekkliste

Et MS-attakk defineres som nye eller økte MS-symptomer og/eller funksjonssvikt. Symptomene må ha vart i  minst 24 timer, og skyldes betennelse i hjernen, synsnervene eller i ryggmargen. 

Dersom du kan svare «JA» på alle de fire følgende spørsmålene, kan det tyde på at du har et MS-attakk: 

• Opplever du nye symptomer eller en forverring av dine eksisterende symptomer?  
• Har de vart i mer enn ett døgn (24 timer)?
• Har det gått minst 1 måned siden ditt forrige attakk?
• Har du ingen tegn til feber eller infeksjoner?

Symptomene ved et hjerneslag kommer helt plutselig. Symptomene ved et MS-attakk derimot vil oppstå og deretter øke gradvis over timer eller dager. 

Symptomene ved et MS-attakk kan forsvinne, men de kan også bli værende. Hvis det er mindre enn 30 dager siden forrige attakk startet, regnes det som en del av det samme attakket.  

Dette bør du gjøre

Ta kontakt

Hvis du har en MS-diagnose, skal du ha fått informasjon fra din nevrologiske avdeling om hvem du skal kontakte ved spørsmål om MS-attakker. Hvem du skal kontakte varierer fra sykehus til sykehus.

Vurdering av nevrolog

En nevrolog vil vurdere om du har et attakk eller ikke. Det er symptomene dine og ev. funn ved undersøkelse som avgjør dette. Ofte er det aktuelt med en MR-undersøkelse også, for å se om det har oppstått en ny MS-betennelse eller ikke.

Attakk-behandling

Hvis nevrologen mener at du har et attakk, vil du få tilbud om MS-attakkbehandling. Denne behandlingen kan gi rask(ere) bedring. Den vanligste behandlingen er å bruke et sterkt betennelseshemmende medikament (metylprednisolon). Dette gis vanligvis som tabletter eller intravenøst (i en blodåre). Behandlingen varierer vanligvis i 3 eller 5 dager (i enkelte tilfeller kortere).

Oppfølging

Noen opplever at symptomene/plagene går tilbake allerede under selve behandlingen. Andre merker først bedring noen uker etter fullført behandling. Noen ganger kan det dessverre skje at bedringen er svak eller fraværende.

Hvis du er i en tidlig fase av sykdommen, oppnår du ofte en gradvis, men fullstendig bedring etter et MS-attakk. Ved gjentatte attakker er bedring mer usikkert.

Årsaken 

Årsaken til et attakk er at et nytt område i hjernen, synsnervene eller ryggmargen har fått en betennelse. Det betyr at isolasjonsmaterialet rundt nervetrådene i dette området (myelinet), blir angrepet av immunsystemet. Dette skjer raskt, gjerne i løpet av få dager. Når myelinet er borte, blir nerveimpulsene forsinket eller stoppet. Dette kan gi ulike symptomer, avhengig av hvor betennelsen sitter. 

Du kan ofte merke et attakk kun på den ene siden av kroppen. Du kan for eksempel bli nummen, tung, og svak i det ene beinet. Et slikt attakk vil ofte gå gradvis tilbake, og beinet vil fungere som normalt igjen. Det betyr at betennelsen har trukket seg tilbake, og det er laget nytt myelin. Noen ganger klarer for øvrig ikke kroppen å reparere myelinet igjen.  Attakk-symptomene/plagene vil da ikke forsvinne helt.

Feber og småsyk?

Feber eller infeksjon kan forsterke MS-symptomer. De økte symptomene går som regel tilbake når infeksjonen er over. Vanlige infeksjoner er urinveisinfeksjon, halsbetennelse, forkjølelse og influensa.  

Hvis du opplever en rask forverring av MS-sykdommen, samtidig som du har fått påvist en infeksjon, må infeksjonen være behandlet før en lege kan vurdere om du har et attakk eller ikke. 

Hvis du er usikker på om behandlingen har vært effektiv, bør du kontakte fastlegen. Hvis du ikke lenger har tegn til infeksjon, og MS-symptomene dine vedvarer, bør du eller din fastlege kontakte nevrologisk avdeling for å få vurdert om dette er et MS-attakk.

Behandling og bivirkninger 

De vanligste bivirkningene av attakkbehandling er:

• metallsmak i munnen
• søvnløshet
• mye energi/ uro i kroppen
• raske humørsvingninger
• økt matlyst
• varmefølelse og rødhet i ansiktet
• noen kan også oppleve å bli litt rund i kinnene

Bivirkningene går gradvis tilbake etter at behandlingen er avsluttet. Magesår er også en bivirkning, men en sjelden en.  Det kan enkelt forebygges med syrenøytraliserende tabletter.

Fordeler og ulemper 

Hvis du ønsker attakk-behandling, skal du få informasjon om fordeler og ulemper/bivirkninger). Hvis du ikke ønsker behandling, er det likevel viktig at du informerer nevrologisk avdeling (og behandlende nevrolog) om at du kanskje har et attakk. På den måten kan nevrologen din vurdere om det er grunnlag for å starte, eller endre den forebyggende behandlingen din. Samt vurdere om du bør ha annen symptombehandling eller rehabilitering.

Oppfølging og kontroll 

Uavhengig av om du får behandling hjemme eller på sykehuset (eller ingen attakkbehandling), skal det gjennomføres en kontroll ved nevrologisk poliklinikk.

Det er fastlegen din som har det koordinerende ansvaret for deg.  Han eller hun trenger tilbakemeldinger fra spesialisthelsetjenesten for å kunne følge deg opp på en god måte. Tilbakemelding sendes automatisk til fastlegen din, med mindre du motsetter deg det.

Liten eller ingen bedring? 

Ved liten eller ingen bedring etter attakkbehandling med metylprednisolon, bør det vurderes å gi en ny metylprednisolonbehandling. Eventuelt plasmaferese (plasmautskifting) eller intravenøs immunglobulin (antistoff).

Rehabilitering 

Noen ganger vedvarer symptomer/plager som attakket har gitt. Legen kan da søke deg til ulike former for rehabilitering. Hvis du har spørsmål om rehabilitering, kan du eller din behandler ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen på: 800 300 61. Der kan du få informasjon om rehabiliteringstilbudet både i primær- og spesialisthelsetjenesten.