Hjem / Kunnskapsbank / Hjelp i hverdagen / Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere praktisk og personlig hjelp på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort hjelpebehov.

I korte trekk

For noen med MS kan BPA gi større frihet og fleksibilitet i hverdagen. Samtidig er det viktig å vite at BPA har strenge vilkår, og at mange opplever det som vanskelig å få innvilget ordningen.

BPA er en alternativ ordning for praktisk bistand og personlig hjelp. I stedet for at hjelpen gis av ulike ansatte til faste tider, får du assistenter som du selv – eller en du velger – leder innenfor rammene av kommunens vedtak.

Du kan da påvirke:

  • hvem som skal være assistenter
  • når hjelpen skal gis
  • hvordan oppgavene løses

Målet er at du skal kunne leve et aktivt og mest mulig selvstendig liv, både hjemme, i arbeid og i fritiden.

Når kan BPA være aktuelt?

MS kan gi svært ulike forløp. For noen kan sykdommen over tid føre til:

  • omfattende behov for hjelp gjennom dagen
  • behov for fleksibel hjelp, ikke bare korte besøk
  • behov for bistand til å delta i arbeid, studier, fritid eller annet samfunnsliv
  • behov for assistanse både i og utenfor hjemmet

I slike situasjoner kan BPA være aktuelt å vurdere.

Er BPA en rettighet?

Ja – BPA er en lovfestet rett etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d.

Men retten gjelder bare dersom du:

  • har et langvarig behov (over to år)
  • har et stort behov for personlig assistanse, over 32 timer pr uke
  • er under 67 år når retten innvilges

Oppfyller du vilkårene over, kan ikke kommunen avslå med henvisning til økonomi alene. Har du mellom 25 og 32 timer per uke, kan du også ha rett, med mindre kommunen kan dokumentere at BPA blir vesentlig dyrere enn annen organisering.

Hvorfor er det vanskelig å få BPA?

Det er flere grunner:

  • Kravet til «stort behov» er høyt
  • Timetallet vurderes strengt
  • Kommunen avgjør hvor mange timer som anses nødvendig
  • Dokumentasjonskravet er omfattende

Mange med MS har betydelige utfordringer, men har likevel ikke  lovfestet rett. Selv om BPA er en rettighet for noen, er det i praksis et trangt nåløye.

Ulik praksis

Selv om loven er nasjonal, varierer praksis mellom ulike kommuner. Forskjellene kan handle om:

  • hvordan behov vurderes
  • hvordan timetall beregnes
  • hvordan kommunen organiserer tjenestene

Det betyr at to personer med lignende behov kan få ulike løsninger avhengig av bosted.

Hvordan søker du?

Du søker kommunen der du bor. Det er viktig å beskrive konkret:

  • hvor mange timer hjelp du trenger i løpet av en uke
  • hvilke oppgaver du trenger hjelp til
  • hvorfor ordinære hjemmetjenester ikke gir tilstrekkelig hjelp, fleksibilitet og forutsigbarhet

Kommunen skal fatte et skriftlig vedtak.

Fått avslag?

Får du avslag eller færre timer enn du mener du har behov for, kan du klage. Klagen sendes til kommunen. Dersom vedtaket ikke endres, går saken videre til Statsforvalteren. Pasient- og brukerombudet kan gi råd og veiledning i en klagesak.

Viktig å vite

BPA gir større frihet – men også ansvar. Som arbeidsleder må du kunne organisere og følge opp assistentene, enten selv eller med støtte fra nærstående. Ordningen kan være en svært god løsning for noen med MS med omfattende hjelpebehov, men den er ikke riktig, eller tilgjengelig, for alle.

 

Relevant