Hopp til hovedinnholdet

- Beslutningsforum er på villspor

Trygve Holmøy er en av forfatterne av artikkelen

Beslutningsforum må foreta vanskelige prioriteringer, men disse må baseres på et fullverdig beslutningsgrunnlag. Når dette mangler, får en beslutninger som utilsiktet rammer undergrupper av pasientene.

Innlegget er skrevet av: Trygve Holmøy, leder av referansegruppen for Nasjonalt kompetansesenter for multippel sklerose og Lars Bø, leder av Nasjonalt kompetansesenter for multippel sklerose

Vi har tidligere påpekt at Beslutningsforum har truffet beslutninger om MS-behandling på sviktende faglig grunnlag. Et nytt vedtak tydeliggjør vårt poeng.

Unntakssøknaden
Beslutningsforum vedtok høsten 2019 at Tysabri ikke skal tilbys nye pasienter med MS. Dette rammer enkelte MS-pasientene hardt.

Vi søkte derfor Nye Metoder om unntak for MS-pasienter med Crohns sykdom, immunsvikt eller manglende respons på annen høyeffektiv behandling. Grunnen er at Tysabri har effekt både på Crohn og MS, mens TNF-alfahemmere, som ofte brukes mot Crohns, kan forverre MS.

Pasienter med immunsvikt bør unngå andre høyeffektive MS-preparater som er mer immunosuppressive og gir større infeksjonsrisiko enn Tysabri. Pasienter med behandlingssvikt på annen immunmodulerende behandling bør ikke være henvist til behandling med lavere effekt eller betydelig større risiko.

Avslaget
Beslutningsforum avslo denne søknaden 30. mars i år. Bakgrunnsdokumentene og begrunnelsen tydeliggjør behovet for bedre faglig beslutningsgrunnlag.

Her er noen smakebiter, med våre kommentarer under:

«Det er ikke dokumentert at Tysabri er effektivt hos personer med immunsvikt».

Selvsagt ikke. Det utføres aldri kliniske studier på slike pasienter. Skal vi slutte å behandle pasienter med komorbiditet som ekskluderer fra pivotalstudier?

«Tysabri er godkjent mot Crohns av FDA, men ikke av EMA».

Beslutningsforum har nylig åpnet for rituksimab som verken er godkjent av EMA eller FDA.

Hvis enkelte spesialister vil bruke sitt kliniske skjønn og søke lokale unntak eller neglisjere Beslutningsforum, blir kvaliteten på behandlingstilbudet avhengig av bosted

«Pasienter kan bruke en medisin mot MS, og en annen mot Crohns».

Hva vet vi om effekten av slik polyfarmasi? Er det etisk forsvarlig når vi kjenner til en eksisterende behandling med dokumentert effekt og sikkerhet mot begge sykdommer?

«Den farmakoøkonomiske analysen antar at pasienter med immunsvikt, eller terapisvikt på rituksimab og Mavenclad, kan behandles med Tecfidera eller Aubagio».

Hos en pasient hvor nevrolog har funnet indikasjon for høyeffektiv immunmodulerende behandling – vil det være etisk forsvarlig å velge en medisin (Aubagio), som er blant de minst effektive MS-preparatene? Hos en pasient med immunsvikt – ville det være forsvarlig med en medisin (Tecfidera) som relativt hyppig gir lymfopeni?

Pasienter med terapisvikt trenger ikke mindre effektiv medisin, og pasienter med immunsvikt trenger ikke lymfopeni. Vi mener at komparatorene er medisinsk uforsvarlige og irrelevante.

Beslutningsgrunnlaget
Vi forstår at Beslutningsforum må foreta vanskelige prioriteringer. Dette må skje på et fullverdig beslutningsgrunnlag, basert på integrert innsikt i klinikk og kliniske studier, sykdomsmekanismer samt virkningsmekanismer og risikoprofil ved behandlingsalternativene.

Når dette mangler, får en beslutninger som utilsiktet rammer undergrupper av pasientene.

Enkelte spesialister vil nok da bruke sitt kliniske skjønn og søke lokale unntak eller neglisjere Beslutningsforum. Kvaliteten på behandlingstilbudet vil derved avhenge av bosted.

Les også dette innlegget om behovet for bedre beslutningsprosesser

(Innlegget fra Holmøy og Bø stod først på www.dagensmedisin.no)

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.