Hopp til hovedinnholdet

Gode resultater for stamcellestudie

Professor Richard Burt har ledet MIST-studien. Her fra et foredrag i Oslo i 2016. (Foto: Olav Førde)

Tirsdag ble resultatene for den såkalte MIST-studien publisert. Resultatene viser at stamcelletransplantasjon har god effekt på attakkvis MS.

Resultatene av MIST-studien ble publisert for få dager siden. Studien er foreløpig den eneste randomiserte, kontrollerte studien som sammenligner autolog stamcelletransplantasjon (HSCT) med tilgjengelige, forebyggende MS-behandlinger. Studien ble ledet av professor Richard Burt ved Great Western Hospital i Chicago, og har med deltakere fra Sverige, England, Brasil og USA. Studien startet i 2008.

110 MS-pasienter var med i studien til Burt. Pasientene hadde attakkvis MS. Det var pasienter med en svært aktiv sykdom som ikke lot seg behandle med bremsemedisin. Deltakerne ble randomisert i to grupper, hvor halvparten fikk en av de tradisjonelle bremsemedisinene og den andre halvparten fikk stamcelletransplantasjon.

            

Gode resultater

Overlege og professor Øivind Torkildsen opplyser om at studien viste gode resultater for gruppen som fikk stamcelletransplantasjon. Pasientene hadde færre attakker, mindre betennelsesaktivitet i hjernen og rapporterte også bedre livskvalitet. Studien viste også at flere i stamcelle-gruppen var helt uten sykdomsaktivitet.

Resultatene viser ett attakk i stamcellegruppen, mot 39 i kontrollgruppen. Behandlingssvikten var på 6 % i stamcellegruppen og 60 % i kontrollgruppen.

Pasientene som fikk stamcelletransplantasjon opplevde en bedring i EDSS fra 3,5 til 2,4, sammenlignet med kontrollgruppen som opplevde en forverring fra 3,3 til 3,9.

- MIST-studien viser svært gode resultater for HSCT-behandling ved MS, selv når man sammenlikner mot høypotente medikamenter som Tysabri, sier Torkildsen til ms.no

- Alt i alt tyder resultatene på at HSCT er langt mer effektivt enn standardbehandlingene for MS.

Overlege og professor Øivind Torkildsen sier resultatene er gode. (Foto: Gudrun Østhassel) 

                 

Viktig å finne rett pasient

Torkildsen minner om at et kriteriene for å delta i MIST-studien var en liten gruppe pasienter med en svært aggressiv sykdom som ikke hadde respondert godt på bremsemedisiner tidligere. Pasienter med progressiv MS ble ikke inkludert.  

I den norske stamcellestudien, RAM-MS, er kravet minst ett attakk under behandling med en annen MS-medisin. Dette er lavere inntakskrav enn i MIST-studien, hvor det var krav om to attakker.

- Det er viktig å drive studier for å finne ut hvem som har best effekt av denne typen behandling. HSCT er en krevende behandling, så det er særlig viktig å velge ut de pasientene som har best effekt

   

Peker på svakhet

Torkildsen peker imidlertid på noen svakheter i studien.

- En hovedinnvending mot studien er at det ikke er gjort en sammenlikning mot de nyeste MS-medikamentene som Lemtrada, Mavenclad og Ocrevus.

Torkildsen håper og tror at den norske stamcellestudien, RAM-MS, vil bli et viktig supplement til resultatene fra MIST-studien.

- I RAM-MS sammenligner vi stamcelletransplantasjon med den antatt mest effektive bremsemedisinen mot MS som er godkjent i dag, nemlig Lemtrada. Resultatene fra vår studie vil være et godt tillegg til MIST-studien.

Burt har tidligere påpekt svakhetene til MIST-studien til ms.no, og mener at man vil trenge nye randomiserte, kontrollerte studier for å bekrefte resultatene av MIST-studien. Derfor er han glad for at den norske RAM-MS-studien nå er kommet i gang.

Jo mer betennelse i sykdommen, desto bedre virker stamcelletransplantasjonen, mener Burt.

- Vi valgte bevisst ut pasienter med to eller flere attakk siste år til tross for bruk av minst en førstelinjemedisin, sier han.

 

Lokallag

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.