Artikkelen stod på trykk i MS-bladet 2/2022 og er skrevet av Gudrun Sofie Østhassel.

- Den første medisinen mot MS, interferon-beta, ble tilgjengelig i Norge i 1996. Før det hadde man ingenting å tilby pasienter som fikk en MS-diagnose.

Øivind Torkildsen er professor og nevrolog ved Haukeland Universitetssjukehus. Han har jobbet med MS i nesten 20 år, og forteller om en stor utvikling på behandlingsfeltet.

- Bremsemedisinene har endret forløpet ved MS. Fra å være en sykdom som utviklet seg raskt, har det nå blitt en sykdom vi i mange tilfeller kan bremse utviklingen og kanskje også stoppe. Det er en helt annen situasjon enn for 30 år siden.

Ulike medisiner – ulike virkningsmekanismer

I 1959 oppdaget forskere T- og B-cellenes sentrale rolle i MS, og i løpet av de neste tiårene ble det forsket videre på immunsystemets rolle i MS. 

T-cellene er en type hvit blodcelle som spiller en sentral rolle i immunsystemet. Ved MS er det blant annet T-cellene som angriper myelinet. De fleste medisinene som finnes innen behandling av MS, prøver på ulike måter å forhindre dette. 

B er det nye T

Nyere forskning og medisin sikter seg ikke lenger entydig inn mot T-cellene. B-cellene, en annen type immunceller, har blitt et mål. B-cellene er også en type hvit blodcelle. De lager antistoffer og aktiverer T-cellene.

- B-cellene viser seg å være en nøkkelcelle i MS. Det er spesielt en undergruppe av B-celler som kalles for hukommelses B-celler. Man tror det er de som på en eller annen måte er driveren av sykdommen.

Nyere forskning har resultert i flere behandlinger som retter seg spesifikt mot B-cellene, såkalt B-celleterapi. Rituksimab, ocrelizumab og ofatumumab er B-celleterapier som ødelegger B-cellene.

- Vi kan ikke helt forklare hvorfor B-celleterapi er så effektivt ved MS, men det kan tyde på at B-cellene har større betydning for aktivering av T-cellene enn vi har trodd hittil, forteller Torkildsen.

B-celleterapi overtar i Skandinavia

Både i Norge og Sverige er det en utbredt bruk av rituksimab. Torkildsen opplyser om at de aller fleste nydiagnostiserte ved Haukeland sjukehus i Bergen får tilbud om denne type behandling. Rituksimab brukes off-label i Norge og Sverige. I Danmark er Sundhedsstyrelsen (lignende det norske Helsedirektoratet) imot bruk av såkalte off-labelpreparater, når det finnes annen godkjent medisin til en sykdom. Derfor er bruken av rituksimab langt fra så utbredt i Danmark som i Norge og Sverige.

- Rituksimab, okrelizumab og ofatumumab er alle tre er antistoffer som virker på CD20-reseptorer som sitter på B-cellene. I praksis så ødelegger de og fjerner de B-cellene fra sirkulasjon i blodet. Det er svært effektivt mot MS. Når man bruker disse behandlingene så ser man sjelden MS-attakker og nye MR-forandringer.

Torkildsen trekker også fram at det er noen utfordringer knyttet til bruk av B-celleterapi. Hovedbivirkningen er at man har økt infeksjonsrisiko på denne typen behandling og redusert vaksinerespons. Det er blitt spesielt aktuelt i forbindelse med koronapandemien.

Mange medisiner – men likevel ikke mye å velge mellom

Til tross for at det er mange godkjente medisiner mot MS på markedet, opplever norske nevrologer at valgmulighetene er innskrenket. Dette bekymrer Torkildsen.

- Vi har ikke lenger tilgang til alle medisiner som jeg skulle ønske at vi hadde tilgang til. Tidligere var vi et av landene i verden som først tok i bruk nye MS-medisiner, og nå er vi helt på andre siden der en del MS-medisiner ikke blir godkjent i Norge i det hele tatt.

Torkildsen trekker fram Ocrevus som er godkjent i Danmark, Sverige og de fleste andre land i Europa, men ikke i Norge. Pasienter kan få Ocrevus gjennom OVERLORD-MS, som er en studie som sammenligner effekten mellom rituksimab og okrelizumab og gjennom RAM-MS, en studie som sammenlikner stamcellebehandling mot den mest effektive tilgjengelige behandlingen.

- Jeg har mye positivt å si om behandlingen i Norge, for eksempel at vi er kjapt ute med høyeffektiv behandling tidlig. Pasientene får en veldig god behandling i Norge, men vi har ikke tilgang til alt vi ønsker å ha tilgang til, sier Torkildsen

- Det er ikke sånn at alle pasienter kan bruke alle medisiner. Vi må ha mulighet til å behandle de som ikke responderer eller som vi registrerer bivirkninger på. Det er også noen som har andre sykdommer som gjør at de ikke kan bruke standardbehandlinger.

Blant de høyeffektive legemidlene har Zeposia, Kesimpta og Ocrevus ikke kommet inn på markedet i Norge, mens Tysabri og Gilenya ble trukket fra markedet i 2019.

Lemtrada blir veldig lite brukt i dag. I praksis har man derfor kun Mavenklad og rituksimab som alternativ for personer som trenger høyeffektiv behandling.