Hopp til hovedinnholdet

Nytt MS-blad: MS og depressive plager

Einar August Høgestøl, forsker og LIS-lege ved OUS. (Foto: Gudrun Østhassel)

Et nytt MS-blad kommer i postkassene i løpet av de nærmeste dagene. Les om kjernekontroll, stamcellestudien og likepersonsarbeidet. Og om at MS øker risikoen for depressive plager. 

Blant personer med MS vil mellom 40 og 60 prosent få mer eller mindre alvorlige depresjoner. De kan oppstå som følge av store livsbelastninger, være en bivirkning av medisiner eller være en del av selve MS-sykdommen. 

Det opplyser Einar August Høgestøl. Han er forsker og LIS-lege ved Oslo universitetssykehus. Nylig publiserte han og medarbeiderne en artikkel om fatigue og depressive plager hos personer med MS. 

Høgestøl har gjennomført studien sammen med kolleger ved MS-forskningsgruppen ved OUS. Studien konkluderer med at det er en tett sammenheng mellom MS og depressive plager. 

- Dette er ikke noe nytt i seg selv, men det er enda en sterk påminnelse om at det må bli større bevissthet blant pasienter og helsepersonell at det er en tett sammenheng mellom depressive plager og MS. 

     

Hjernen jobber på høygir

Ved hjelp av spørreskjema og funksjonelle MR-bilder har forskerne målt og analysert aktiviteten til hvilemodusnettverket i hjerne hos 74 nydiagnostiserte MS-pasienter. 

Hjernen vår har et eget såkalt hvilemodusnettverk, et nettverk av nerveceller som er aktivt mens du hviler og slapper av. Dette nettverket er viktig for utvikling av selvet, tankevirksomhet, oppfattelser og lignende. Hvilemodusnettverket er et av de viktigste nettverkene vi har i hjernen. 

Tidligere forskning har vist at dette nettverket oppfører seg annerledes hos personer med MS, sammenlignet med friske personer. De har en unormalt økt aktivitet i hvilemodusnettverket. Med andre ord kan man si at når man ligger og forsøker å hvile, jobber likevel hjernen på høygir. 

Studien brukte avanserte statistiske modeller til å avdekke hovedsakelig to undergrupper blant studiedeltakerne. Den ene gruppen hadde symptomer på både fatigue og depresjon, mens den andre hadde mye plager av fatigue, men lite symptomer på depresjon. Begge disse gruppene viste en sammenheng mellom høy aktivitet i hvilemodusnettverket og mye plager. 

- Dette er ny kunnskap og gjenspeiler for MS-leger det vi faktisk erfarer når vi møter pasienter. 

- Dette er også med på å forklare fatigue, og det gjør det mulig å faktisk identifisere fatigue på spesielle MR-bilder, sier Høgestøl. 

     

1 av 3 har depressive plager

I studien til Høgestøl hadde 1 av 3 nok depressive symptomer som ville kvalifisert til depresjon i større eller mindre grad. Han understreker at dette var kort tid etter diagnosetidspunkt og at spørreskjemaene i seg selv ikke kan gi noen diagnose. 

Høgestøl forklarer at det kan være flere årsaker til de depressive plagene. MS kan gi utfordringer og livsbelastninger som en ellers ikke hadde hatt. Slike livsbelastninger kan være endret arbeidsevne, økonomiske utfordringer, endret syn på seg selv og sin verdi, opplevelse av endret mestringsevne m.m. Slike belastninger kan utløse en depresjon. 

Depresjon kan også være et symptom ved MS i seg selv, eller oppstå som en bivirkning av medisiner. 

- Da vi gikk gjennom pasientjournalene til deltakerne i studien, så var det bare én person som fikk behandling for depresjon. Det er bekymringsfullt, sier Høgestøl. 

      

Kan behandles

Han mener funnene i denne studien bygger opp under viktigheten av å ha fokus på symptomer på depresjon hos MS-pasienter.

- Vi vet at depressive plager er vanlig, men våre observasjoner viser at det er få pasienter som faktisk får hjelp for plagene sine. Depresjon kan oppstå gjennom hele sykdomsforløpet, men det er en overhyppighet hos nydiagnostiserte. Det er viktig for oss behandlere å være oppmerksom på.

Høgestøl mener det i mange tilfeller kan være vel så viktig å kartlegge psykiske utfordringer hos pasientene, i stedet for å kun måle gangfunksjon eller sensibilitet.

- Den psykiske helsen kan i mange tilfeller ha større påvirkning på livskvaliteten hos pasientene enn den fysiske funksjonen. Målet med MS-omsorgen er jo at pasientene skal få det bedre, derfor må vi ha fokus på depressive plager. 

          

Depresjon?

Det som skiller depresjon fra vanlig tristhet, er at symptomene er mer intense, varer lenger og påvirker større deler av livet. Det kan handle om manglende livsgnist, tap av interesse for ting som tidligere ga glede, endring i søvnmønster og appetitt, nedsatt selvtillit og negative tanker man ikke kommer ut av. 

Det er mulig å behandle depressive plager som kommer som følge av MS. Høgestøl oppfordrer pasientene til å oppsøke hjelp via fastlege dersom man har mange av de ovennevnte plagene. Han opplyser om at både fastlegen og nevrologen kan henvise videre til riktig helsehjelp dersom man ser det er behov for det. 

- Vær åpen med familie og gode venner. Likepersoner i MS-forbundet er også et godt alternativ. En person som skjønner hva det dreier seg om, er kanskje den aller beste støtten man kan ha, avslutter Høgestøl. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.