Hopp til hovedinnholdet

- Tren til du blir utmattet og andpusten

Personer med MS er langt mindre aktive enn normalbefolkningen. De fleste bør trene både styrke og utholdenhet to ganger i uka, ifølge nye studier.

(Artikkelen stod på trykk i MS-bladet nr 1 2020 og er skrevet av frilansjournalist Silje Berggrav.)

– Mange blir forbauset over hvor hardt vi vil at de skal pushe seg. Hos oss prøver vi å utforske grensene for hvor hardt den enkelte kan trene. Det er ikke farlig å bli både utmattet og andpusten. Nye studier har gjort oss mer bevisst på å motivere personer med MS til kondisjonstrening like mye som styrketrening, sier Adnan Heric-Mansrud, fysioterapeut og avdelingsleder ved MS-Senteret Hakadal.  

Heric-Mansrud forteller at mange som kommer til rehabilitering ved MS-senteret, sliter med å komme i gang med trening og annen fysisk aktivitet.  

– Vi ser at personer med MS er mindre aktive enn resten av befolkningen. De går halvparten så mange skritt som friske kontrollpersoner, og har færre aktive minutter per dag. Det er snakk om en vesentlig reduksjon, forteller fysioterapeuten.  

På MS-senteret får deltagerne et tilrettelagt treningsprogram med tilpasset innhold, intensitet og frekvenser som er skreddersydd for den enkelte. Det innebærer ikke å trene seg til utmattelse hver gang, men vektlegging av det som er gjennomførbart i hverdagen.  

– Flere studier rapporterer at mange etter seks måneder faller tilbake til gamle vaner. Det er derfor viktig med et tilpasset opplegg som ikke representer en byrde, men som etter hvert gir overskudd og positive effekter, sier Heric-Mansrud. 

Både aktivitet og trening  

Fysioterapeuten har et klart budskap til alle med MS: på den ene siden er det viktig å holde seg fysisk aktiv i hverdagen. På den andre siden bør man trene både kondisjon og styrke jevnlig og med høy intensitet, som et grunnlag for funksjonstrening med utgangspunkt i utfordringer som er spesifikke for MS.   

– Fysisk aktivitet kan være så enkelt som å gå på tur, lufte hunden eller bruke kroppen på andre måter. Alt kan regnes med, inkludert trappegang og husarbeid. Du kan spille golf, dart eller hva som skal til så lenge du liker det nok til å holde det ved like over tid, sier han.  

Går du på tur, kan du gjerne legge inn intervaller der du går raskere og får opp pulsen, råder fysioterapeuten. 

Ved MS-senteret hjelper de deltakerne med å finne ut hvilke faktorer som skal til for at hver enkelt kan opprettholde fysisk aktivitet og trening.  

– Vi går gjennom ukeplanen deres og ser hvor det er mulig å legge inn trening og aktivitet slik at det blir en del av hverdagen. Vi har tro på at man setter seg mål, og omgivelsene spiller også en rolle. Hva fins av treningsmuligheter på hjemstedet? Er det mulig å få støtte fra andre personer? Flere faktorer er viktige for at man klarer å opprettholde treningen over tid, påpeker Adnan Heric-Mansrud.  

Har manglet dokumentasjon  

Utfordringen i fagfeltet har lenge vært at det kan være vanskelig å dokumentere effekten og akkurat hvilke faktorer i rehabiliteringen som har mest å si. Det finnes et stort antall systematiske gjennomganger (reviews) av studier på MS-rehabilitering, men mange av studiene har vært av middels eller lav kvalitet.  

– Vi har mange studier som viser at trening har en god effekt. Men vi har ikke visst akkurat hva som er de såkalte aktive ingrediensene: nøyaktig hva slags trening er det som virker? Dette kan være vanskelig å si noe sikkert om, ikke minst fordi MS-rehabilitering ofte er tverrfaglig, og de ulike behandlingsoppleggene påvirker hverandre, sier Adnan Heric-Mansrud. 

Halvparten ble bedre  

Dette har RIMS, det europeiske nettverket for MS-rehabilitering og forskning, ønsket å gjøre noe med. Gjennom såkalte multisenterstudier, internasjonalt samarbeid mellom europeiske rehabiliteringssentre, har man fått tilgang til større pasientgrupper. En av studiene ble gjennomført med deltagere fra 17 europeiske rehabiliteringssentre, inkludert 22 rekruttert fra MS-Senteret Hakadal, 10 fra Nasjonalt Kompetansetjeneste for MS og 12 fra Det arktiske universitetet i Tromsø.  

Av 279 deltagerne var det 131 som opplevde forbedring på mobilitet og gangfunksjon. 

– Vi ser at de som har best utbytte, er de som trener intensivt over tid. Det finnes retningslinjer som sier at man bør trene to ganger i uka med både styrketrening og kondisjon. Det er viktig å presse seg litt og trene til utmattelse til tider, men ikke hele tiden, sier Heric-Mansrud.  

Oppfølging og veiledning er også viktig for å justere nivået og for motivasjon.  

– Samtidig ser vi at dette ikke er gjennomførbart for alle rent praktisk, for eksempel hvis man i tillegg har full jobb eller familie med små barn. Vi ser også at noen faktisk blir dårligere av å trene tungt ved at de får mer uttalt fatigue. Derfor er det viktig å prøve seg frem, gjerne med en fagperson, anbefaler fysioterapeuten.  

– Alle skal ikke trene likt 

Ved MS-senteret opplever de at personer som plages av fatigue, tåler tung styrketrening bedre, antagelig på grunn av færre repetisjoner og kortere treningsøkter. Adnan Heric-Mansrud understreker at det er viktig å lage individuelt tilpassede treningsopplegg.  

– Folk har ulike forutsetninger og funksjonsnivå, og reagerer forskjellig på trening. Erfaringsmessig har de aller fleste med MS utbytte av å trene styrke, kjernestabilitet og balanse. I tillegg er det viktig med spesifikk funksjonstrening, som kan gjøres daglig og ikke er så utmattende. Det kan handle om å stimulere håndfunksjon, gange eller finmotorikk, avhengig av hva man sliter med, sier fysioterapeuten.  

På MS-senteret brukes naturen og nærområdet, samt alt fra egenvekt, enkle matter, slynger og sykler til diverse treningsapparater i trimrom.  

– Vi opplever at enkelte som kommer hit, trener for mye i starten. Vi er påpasselig med å minne om at kroppen trenger restitusjon, at den får tid til å komme seg. Og for de som sliter med å fortsette etter at de kommer hjem, minner vi om at det tross alt er bedre å trene litt, og opprettholde vanen, enn at man trener hardt i tre måneder og slutter, sier Adnan Heric-Mansrud.  

Egenrapportering viktig  

En annen multisenterstudie i regi av RIMS, som også inkluderte norske deltakere, hadde som mål å finne ut hva som kan være gode metoder for å måle resultater av trening og rehabilitering. Fysioterapeutene fra de ulike rehabiliteringssentrene undersøkte 13 ulike måleverktøyer og hvor gode de var på å fange opp bedring i bevegelse og gange.  

Adnan Heric-Mansrud var ansvarlig for datainnsamlingen ved MS-Senteret Hakadal. 

– Det finnes mange ulike måleverktøy, og vi ser at noen er bedre enn andre til å måle effekt av rehabilitering. Vi ser i økende grad at det er viktig med pasientens egne måleinstrumenter, deres opplevelse av forbedring. Vi kan måle og rapportere ett moment, mens pasientene kan ofte fokusere på andre aspekter, sier Heric-Mansrud. 

– Forsinker funksjonstap  

Stine Marit Moen, overlege og leder for forskning og utvikling ved MS-senteret, forteller at det ved årets MS-kongress ECTRIMS ble oppsummert eksisterende data, inkludert nylig publiserte studier om betydningen av fysisk trening.   

– Trening ser ut til å forsinke funksjonstap, det ser ut til at en får mindre sykdomsaktivitet på MRI, og mindre hjerneatrofi. Kondisjonstrening ser ut til å ha en ekstra god effekt på grå substans i hjernen, sier Moen. 

Hun mener også multisenterstudiene er verdifulle. 

– Dette er viktige resultater som vi kan benytte oss av videre i forskning og i klinisk praksis for å fange opp og bedømme bedring. Det er viktig for MS-rehabiliteringsfeltet og RIMS-nettverket at man har klart å gjennomføre en så god metodologisk studie at resultatene publiseres i Neurology, sier Stine Marit Moen. 

 

Referanser: 

Kalron et al (2019): Searching for the “Active Ingredients” in Physical Rehabilitation Programs Across Europe, Necessary to Improve Mobility in People With Multiple Sclerosis: A Multicenter Study; Neurorehabilitation and Neural Repair 1–11, American Society of Neurorehabilitation (ASNR) 

Baert et al (2018): Responsiveness and meaningful improvement of mobility measures following MS rehabilitation. Neurology® 2018; 00:e1-e13.  

ECTRIMS-RIMS Stockholm 2019, U. Dalgas, Scientific Session RIMS1 med tema «Exercise therapy in MS – a disease modifying role?» 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.