Hopp til hovedinnholdet

Medisinsk behandling

Det foregår mye forskning på behandling av MS, og man forsøker hele tiden å finne nye og bedre medisiner. I tillegg til de medisinene som er omtalt her, er en rekke stoffer under utprøving.

De medisinene som brukes til å hemme immunforsvarets angrep på nervesystemet, er kraftige betennelsesdempende stoffer. Ved å dempe betennelse reduseres ødeleggelsen av myelin (fettstoff rundt nervetrådene) og nerveceller. På denne måten kan utviklingen av sykdommen bremses.

Siden siste halvdel av 1990-tallet har man brukt forebyggende behandling for å dempe sykdomsaktiviteten ved attakkvis MS. Noen behandlinger kan brukes ved sekundær progressiv MS der det fortsatt er betennelse, men virkningen er best for attakkvis MS. Det finnes fortsatt ikke forebyggende behandling med dokumentert effekt for primær progressiv MS.

Behandling av attakkvis MS

Man deler den forebyggende behandlingen av attakkvis MS (RRMS) inn i førstelinje- , andrelinje- og tredjelinjebehandling.

Førstelinjebehandlingen (første valg) består i dag av syv preparater som bremser utviklingen av sykdommen og reduserer antall nye attakker med mellom 30 og 50 prosent. Fem av medisinene (Avonex, Betaferon, Extavia, Rebif og Copaxone) tas via sprøyte av pasienten selv et antall ganger per uke. To er tablettbehandlinger (Aubagio og Tecfidera).

Andrelinjebehandlingen gis dersom førstelinjebehandlingen ikke har så god effekt som ønskelig, eller dersom sykdomsutviklingen er spesielt rask. Den består av tre medikamenter (Tysabri, Lemtrada, Gilenya) som bremser utviklingen  av funksjonsnedsettelse, og reduserer antall attakk med mellom 50 og 70 prosent. Tysabri gis som infusjon på sykehus en gang per måned. Lemtrada gis som infusjon fem dager i løpet av en uke og så tre påfølgende dager ett år senere. Gilenya gis som tablett en gang om dagen.

Tredjelinjebehandling med cellegift (mitoxantron) kan være aktuell ved svært aktiv sykdom der første- og andrelinjebehandling ikke har ført fram.

Behandling av attakker
Et MS-attakk defineres som «en episode med symptomer og utfall fra sentralnervesystemet som varer i over 24 timer, i fravær av feber eller infeksjon». Steroider (metylprednisolon) er førstevalg ved behandling av attakker. Det gis i store doser intravenøst i 3-5 dager. Det er vist at denne behandlingen forkorter varigheten av attakkene. Psykiske bivirkninger under selve kuren er vanlig, men dette går tilbake når kuren er ferdig.

Behandling av primær eller sekundær progressiv MS

Attakkvis MS utvikler seg hos de fleste (ca. 80%) til sekundær progressiv MS (SPMS) etter kortere eller lengre tid. Det vil si at sykdommen utvikler seg også utenom attakkene, og attakkene kan også bli helt borte. Dersom sykdommen starter med tiltakende forverring uten attakk kalles tilstanden primær progressiv MS (PPMS).

Ved SPMS med fortsatte attakker er førstelinjebehandling med interferoner aktuelt. Dersom sykdommen går over i en fase med forverring men uten attakker, er førstelinjebehandling ikke virksomt og ikke aktuelt. Ved PPMS er heller ikke førstelinjebehandling aktuelt.

Andrelinjebehandling er ikke aktuelt ved primær eller sekundær progressiv MS.

Ved svært rask utvikling og høy aktivitet av SPMS, og med holdepunkter for fortsatt økt betennelsesaktivitet, kan tredjelinjebehandling være aktuelt (mitoxantron). Denne behandlingen er ikke aktuell ved PPMS.

Utprøvende behandling

Autolog stamcelletransplantasjon (HSCT) gjøres i dag ved MS på noen pasienter som har en aggressiv sykdom som ikke kan kontrolleres med  godkjente bremsemedisiner.

Behandlingen har en markant effekt ved attakkvis MS. Behandlingen består i at man først tvinger stamceller fra beinmargen ut i blodbanen der de «høstes».

Så fjernes stamcellene fra blodet  ved en form for dialyse. Cellene fryses ned  og gis tilbake til pasienten etter en kraftig immundempende behandling med forskjellige former for cellgift som slår ut immunsystemet.

I de påfølgende uker danner stamcellene et nytt immunsystem, forhåpentligvis uten den «programmeringsfeilen» som det gamle systemet hadde. Behandlingen er foretatt på over 600 personer med MS i Europa og har vist svært god effekt.

Men den er forbundet med en dødelighet på rundt én prosent. Ved bruk av mildere former for cellegift, synker dødeligheten til under en halv prosent. HSCT etableres nå som et nasjonalt tilbud ved MS i Norge – for utvalgte pasienter.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.