Det foregår mye forskning på behandling av MS, og man forsøker hele tiden å finne nye og bedre medisiner. I tillegg til de medisinene som er omtalt her, er en rekke stoffer under utprøving.
De medisinene som brukes til å hemme immunforsvarets angrep på nervesystemet, er kraftige betennelsesdempende stoffer. Ved å dempe betennelse reduseres ødeleggelsen av myelin (fettstoff rundt nervetrådene) og nerveceller. På denne måten kan utviklingen av sykdommen bremses.
Siden siste halvdel av 1990-tallet har man brukt forebyggende behandling for å dempe sykdomsaktiviteten ved attakkvis MS. Noen behandlinger kan brukes ved sekundær progressiv MS der det fortsatt er betennelse, men virkningen er best for attakkvis MS. Det finnes fortsatt ikke forebyggende behandling med dokumentert effekt for primær progressiv MS.
Les om forebyggende behandling her
Oversikt over immunmodulerende MS-behandling finnes i Norsk Nevrologisk Legehåndbok (NevroNEL).
Behandling av attakker
Et MS-attakk defineres som «en episode med symptomer og utfall fra sentralnervesystemet som varer i over 24 timer, i fravær av feber eller infeksjon». Steroider (metylprednisolon) er førstevalg ved behandling av attakker. Det gis i store doser intravenøst i 3-5 dager. Det er vist at denne behandlingen forkorter varigheten av attakkene. Psykiske bivirkninger under selve kuren er vanlig, men dette går tilbake når kuren er ferdig.
Autolog stamcelletransplantasjon (HSCT) gjøres i dag ved MS på noen pasienter som har en aggressiv sykdom som ikke kan kontrolleres med godkjente bremsemedisiner.
Behandlingen har en markant effekt ved attakkvis MS. Behandlingen består i at man først tvinger stamceller fra beinmargen ut i blodbanen der de «høstes».
Så fjernes stamcellene fra blodet ved en form for dialyse. Cellene fryses ned og gis tilbake til pasienten etter en kraftig immundempende behandling med forskjellige former for cellgift som slår ut immunsystemet.
I de påfølgende uker danner stamcellene et nytt immunsystem, forhåpentligvis uten den «programmeringsfeilen» som det gamle systemet hadde. Behandlingen er foretatt på over 600 personer med MS i Europa og har vist svært god effekt.
Men den er forbundet med en dødelighet på rundt én prosent. Ved bruk av mildere former for cellegift, synker dødeligheten til under en halv prosent. HSCT etableres nå som et nasjonalt tilbud ved MS i Norge – for utvalgte pasienter.
Kilde: Norsk MS-veileder, Nasjonal kompetansetjeneste for MS
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.