Blære- og vannlatingsforstyrrelser

I

Artikkelen er kvalitetssikret av: 

Øivind Torkildsen – professor og nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus.

I korte trekk

Vannlating/tissing styres og koordineres av et fint samspill mellom ulike deler av nervesystemet. Skader i disse delene av nervesystemet (f.eks. ved MS), kan bety dårligere koordineringsfunksjon og dermed små eller store vannlatingsforstyrrelser.

Vannlatingsforstyrrelsene kan opptre på ulike måter. Noen sliter med lekkasje eller plutselig tissetrang. Grunnen til det kan være at muskulaturen er svekket, at nervesystemet er overaktivt og tror blæren er full før den egentlig er det, eller at nervesystemet ikke får tilbakemelding om at blæren holder på å bli full. Personer med MS kan også oppleve nattlig tissetrang og/eller ha problemer med å tømme blæren.

Selv om mange med MS får blære- og vannlatingsforstyrrelser på et eller annet tidspunkt i sykdomsforløpet, finnes det håp og gode løsninger. Men det er viktig at du søker søke hjelp for å få gjort noe med utfordringene – heller før enn senere. Under avsnittet «Vanlige plager» får du flere forslag til tips og tiltak du kan teste ut.

Husk! Blære- og vannlatingsforstyrrelser kan skyldes andre årsaker enn MS. Menn kan for eksempel oppleve tisseproblemer på grunn av prostataproblemer. Hvis du er usikker på årsaken, bør du alltid ta kontakt med fastlegen din eller annet relevant helsepersonell.

Kartlegging

Hvis du sliter med å tømme blæren bør du ta kontakt med fastlegen din eller annet relevant helsepersonell. De kan hjelpe deg med å kartlegge og følge opp problemene dine. En del nevrologiske avdelinger og rehabiliteringssentre har tilknyttet seg en uroterapeut, som har spesialisert seg på utredning og behandling av blæreproblemer ved MS. Dette er gjerne en sykepleier med videreutdanning i uroterapi.

Vanlige undersøkelser:

• Drikke- og vannlatingsskjema er et vanlig og viktig redskap i kartleggingen (en liste over hvor mye du drikker og tisser) Det gir behandleren din en god oversikt over hva som er problemet.
• Ultralyd av blæren (blærescan) gjøres før og umiddelbart etter tissing. Helst på tre ulike tidspunkt.
• Undersøkelse av bekkenbunnsmuskulaturen (styrke og utholdenhet)
• I noen tilfeller er det nødvendig med nærmere utredning ved en urologisk avdeling.

Tips! Hvis du har problemer med urinlekkasje når du hoster, nyser eller ved andre aktiviteter (som øker trykket i magen), bør du ta opp dette med fastlegen din. Kvinner blir ofte henvist videre til gynekolog.

Vanlige plager

Blære- og vannlatingsforstyrrelser kan opptre på forskjellige måter. Det er store individuelle forskjeller. Her kan du lese mer om kjennetegnene – og behandlingen/tiltakene – for de ulike typene.

Hastverkstrang (urgency)

Manglende tilbakemelding fra blæren om blærefylling, kan føre til spent blære og plutselig innsettende sterk tissestrang. For tidlig tilbakemelding fra blæren (selv om det bare er litt urin i blæren) kan gi de samme symptomene. Obs! Flere som sliter med slike plager velger å drikke mindre (for å unngå å tisse for ofte). Dette gir konsentrert urin, som imidlertid kan forsterke hastverkstrangen.

Tips og tiltak

Hasteverkstrang kan dempes med medikamenter, eller med elektrostimulering (stimulering av det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet). Det er likevel lurt å tenke over mengden, type drikke, samt når på døgnet du drikker. Hvis hastverkstrangen din skyldes dårlig blæretømming, bør blæren tømmes flere ganger daglig med kateter (et tynt plastrør som settes inn i urinrøret). Hvis ikke blæren gir signaler om at du må på toalettet, bør du innføre rutiner med faste tider for toalettbesøk.

Det er vanlig å tisse fra 4-7 ganger i løpet av dagen. Men det avhenger selvsagt av hvor mye du drikker. Det er anbefalt å drikke er 1,5-2 liter væske per dag.

Problemer med tømming 

Hvis du har problemer med tømming av blæren, kommer det bare litt urin når du skal tisse  – kanskje bare 2-3 dråper. Likevel må du kanskje  straks på do igjen (noen kan gå på do flere ganger i timen)  fordi blæren gir signal om at den må tømmes.

Noen sliter også med at det tar veldig lang tid med å tømme blæren, eller at du må presse unormalt mye med magen for å få ut urinen. Mange som sliter med å tømme blæren får store mengder «resturin». Altså urin som blir stående i blæren etter at du har vært på toalettet. Det er ikke så lett å merke dette selv hvis du har MS. Noen ganger oppdages dette først ved en legeundersøkelse av blærefunksjonen.

Tips og tiltak

For menn kan det være lurt å sitte fremfor å stå når man tisser.. Både kvinner og menn kan ha nytte av å utføre såkalt «dobbeltissing». Det vil si å reise seg etter endt økt, og deretter sette seg for å tisse på nytt. . Det er viktig å sitte avslappet og ikke ha dårlig tid.. La urinen renne uten å presse. Dersom toalettet er høyt, kan det være nyttig å hvile føttene på en krakk. Hvis ikke dette hjelper, er det nødvendig å tappe seg for urin jevnlig ved hjelp av kateter.

Nattlig vannlating (nokturi)

Nokturi betyr at du våkner en eller flere ganger om natten fordi du må tisse. Dette kan skyldes for tidlig tilbakemelding fra blæren, og hastverkstrang, men det kan også ha andre årsaker. Dersom urinproduksjonen (mengden urin) blir høy på natten, og den normale blærekapasiteten overskrides, vil behovet for å late vannet melde seg. Dette er da ikke på grunn av feil med blæren, men kan skyldes andre faktorer som; høyt væskeinntak, medikamenter, økt mengde vann i kroppen (ødem) eller diabetes. Det kan også skyldes andre grunner, som at du går ofte på toalettet på dagtid («for sikkerhets skyld») og derfor har lavere terskel for å kjenne blærefylling.

Tips og tiltak

Hvis du sliter med tissetrang om natten, bør du kontakte fastlegen din eller annet relevant helsepersonell. De kan gi deg informasjon om normal blærefunksjon, blærekapasitet, urinsvolum, urinproduksjon og tømmingsevne, samt livsstilsråd med tanke på væskeinntak, mengde/type drikke og tid på døgnet. Det er viktig å behandle eventuelle andre årsaker også: som økt væskemengde i kroppen (ødemer), diabetes, høyt blodtrykk og søvnforstyrrelser. Noen har effekt av å tappe resturinen med hjelp av kateter før de legger seg om kvelden.

Hyppig urinveisinfeksjon

Urinveisinfeksjon (UVI) regnes som hyppig (for kvinner) hvis du har UVI 3-5 ganger per år. For menn er tallet 2 ganger per år. Årsaken er ofte at det blir liggende igjen litt for mye urin i blæren etter at du har vært på toalettet (resturin). Da kan det lett(ere) oppstå bakterievekst i blæren.

Symptomer på urinveisinfeksjon er svie ved tissing, økt hastverkstrang eller urinlekkasje. Urinveisinfeksjoner kan også gi økt spenning i muskulaturen (spasmer) andre steder i kroppen, eller gi en økning av andre MS-symptomer.

Legen din vil avgjøre om du har en urinveisinfeksjon på bakgrunn av symptomene dine, og oftest også en undersøkelse av urinen. Urinveisinfeksjon går ofte over av seg selv, men dersom det ikke gjør det, er antibiotika aktuelt. Urinprøven bør sendes inn til dyrking, for å bestemme hvilken antibiotikakur som er den riktige for deg.

Hvis du har hyppige Urinveisinfeksjoner, kan det være aktuelt med forebyggende behandling, for eksempel tilskudd som gjør rutinen ekstra sur og mindre attraktiv for bakterier.

Tips og tiltak

Generelt forebyggende råd er å unngå å holde igjen hvis du har tissestrang, og å drikke ca 1,5-2 liter væske per dag. Du bør tisse minst hver 4. time (kvinner også etter samleie) og gjerne dobbeltisse – altså reise deg etter endt økt og sette deg for å tisse på nytt. Det kan også være nyttig å lære seg å slappe av i bekkenbunnen (med biofeedback).

Urinlekkasje (inkontinens)

Ufrivillig urinlekkasje skjer ofte i  forbindelse med plutselig, uimotståelig tissestrang som er vanskelig å hemme (urgeinkontinens). En annen type urinlekkasje skjer ved aktiviteter som øker trykket i bukhulen. Årsaken til det er at muskulaturen ikke klarer å stå imot trykket (stressinkontinens). Ved overaktiv blære er det ufrivillige sammentrekninger i blæren som fører til urinlekkasje (urgeinkontinens).

Tips og tiltak

Hvis du sliter med inkontinens, bør du kontakte fastlegen din eller annet relevant helsepersonell. Hvis du har en overaktiv blære kan det være aktuelt med blæretrening. Dette foregår enten ved å utsette tissing eller legge inn faste tider for tissing, avhengig av problemet og symptomet. Det er normalt å tisse 4-7 ganger i løpet av dagen.

Ved anstrengelseslekkasje (stressinkontinens) vil du ofte bli henvist til gynekologisk eller urologisk avdeling. I tillegg kan bekkenbunnstrening og elektrostimulering være aktuelle tiltak.  Det finnes også medisinsk forbruksmateriell ved urinlekkasje. Dette er på blå resept og mange vil kunne ha nytte av det. Ved overaktiv blære finnes det også gode medikamentelle behandlinger, som roer ned blæreaktiviteten. I tilfeller med svært aktiv blære kan det også være aktuelt å hemme blæreaktiviteten med botulinumtoksin-injeksjoner (botox).

Lyst til å lære mer? 

MS-podden om vannlating

Bekkenbunnstrening, e-læringskurs

B

Webinar om MS og utfordringer med blære og tarm 

Vitenskapelig artikkel (engelsk) om betydningen av kartlegging av blærefunksjon og en tverrfaglig tilnærming.

Bekkenbunnsportalen: Kompetanseportal for inkontinens og bekkenbunnsykdom, Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom (NKIB) .

Bekkensenteret ved Akershus universitetssykehus.

Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens. Nettside til interesseorganisasjonen.