Smerter

Artikkelen er kvalitetssikret av: 

Øivind Torkildsen, professor og nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus, og Gro Owren Nygaard – forsker og nevrolog ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

I korte trekk

Mange med MS opplever smerte. Vi kan dele inn smerte i  «perifer smerte» eller «sentral smerte», men «akutt smerte» kan også forekomme.

Perifer smerte skyldes at kroppen belastes feil, eller at musklene er spent på grunn av spastisitet.

Sentral smerte oppstår når sentralnervesystemets nervebaner (som leder smerteimpulser), blir rammet, f.eks. av betennelse (inflammasjon). 

Akutt smerte forekommer også, men er mer sjelden. Omtrent 5 % opplever f.eks. akutte smerter i ansiktet (såkalt trigeminusnevralgi). Noen MS-pasienter opplever også elektrisk støt som begynner i bakhodet og stråler nedover ryggraden når de bøyer hodet fremover.

Kroniske smerter er vanskelige å behandle medikamentelt, og behandlingen vil derfor ofte bestå av både ikke-medikamentelle og medikamentelle tiltak. For mange vil det ikke være mulig å fjerne smertene fullstendig. Målet med behandlingen bør derfor heller være å få til god funksjon og mestring. 

Årsaker

Årsaken til smertene sitter ofte et annet sted enn der du kjenner dem. Hvis du har vondt i beinet, for eksempel, kan årsaken være en MS-flekk i ryggmargen.

Hvis en smerte nylig har oppstått, bør du forsøke å finne årsaken – spesielt om smerten har noen sammenheng med MS-sykdommen eller ikke.  En god hovedregel er at alle smerter som er nye og annerledes, bør meldes til fastlege, nevrolog eller annet helsepersonell. Det samme gjelder for smerte som har vart en stund, og som ikke er undersøkt og behandlet.

Ulike faktorer som spiller inn

Det er ikke helt klart hva som setter i gang smertene, men det er flere kjente faktorer som er forbundet med smerte – både korte og vedvarende smerter.

Vi pleier å skille mellom «generelle faktorer» og «MS-spesifikke faktorer». Å redusere/behandle begge disse faktorene, kan redusere totalbelastningen.

Flere studier har vist sammenheng mellom smerte og andre «klassiske» MS-symptomer. Både  utmattelse (fatigue), angst og depresjon, redusert søvnkvalitet, nedsatt kognitiv funksjon og økt muskelspenning (spastisitet) er forbundet med økte smerter. God behandling for disse symptomene kan, med andre ord, redusere smertene dine.

Livsstilsfaktorer har også en sammenheng. Røyking, høyt alkoholinntak, overvekt, dårlig kost, samt lite fysisk aktivitet har alle vist seg å ha sammenheng med økt smerte. Personer som er i arbeidslivet, rapporterer om mindre smerter enn de som ikke er i jobb. 

Psykososiale faktorer

Smerten – og varigheten – kan forsterkes av angst og katastrofetenkning rundt smerten. Å lære seg å leve med og mestre noe smerte, kan derfor redusere smertefølelsen. Sosiale faktorer kan også redusere de negative effektene av smerte, som det å oppleve støtte og omsorg, tilhørighet (blant annet i arbeidslivet) og økonomisk trygghet.

Kartlegging

Smerteutredning begynner vanligvis hos fastlegen. Men du kan også ta det opp med annet helsepersonell du er i kontakt med (f.eks. ved polikliniske kontroller, nevrologiske avdelinger, o.l.). Det er viktig å finne årsaken til smerten(e) – og hva som påvirker den – slik at du kan få best mulig behandling.

Spørsmål du kan forberede deg på å få:

• Kom smerten akutt, eller gradvis over tid, eller er den konstant?
• Hvilken karakter har smerten?
  • brenning, verking, pulsering, annet?
• Stråler smerten utover, i f.eks. armen eller beinet?
• Er det døgnvariasjon?
  • Sovner du med smerten, eller våkner du av smerten?
  • Blir den verre utover dagen?
• Hvor intens er smerten, på en skala fra 0 til 10, der 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte
• Er det noe som forsterker smertene?
  • for eksempel lys, lyd, temperatur, fysisk aktivitet, bestemte stillinger
• Påvirker smertene dine søvnen din?
• Har du hatt lignende smerter tidligere?
• Har du erfaring med tidligere behandling?
• Er det noen lindrende faktor(er)?
  • for eksempel varme, kulde, stillhet, mørkt rom, trivelig selskap, ferie?
  • Hindrer smerten deg i å gjøre daglige aktiviteter?

Tips! Det kan være lurt å lage en slags «smertedagbok» – hvor du noterer og reflekterer litt rundt dette. Hvis smertene har vart over lengre tid, og enkle tiltak ikke har gitt god nok effekt, er det ofte nødvendig med en mer helhetlig tilnærming.

Ulike typer smerter

Smerte varierer og er sammensatt og individuelt –  i likhet med mange andre symptomer ved MS. Her kan du lese mer om ulike typer smerte og symptomer.

Nervesmerter

Nervesmerter, også kalt «sentral nevropatisk smerte», oppstår på grunn av skade eller sykdom i nervesystemet.  MS forårsaker skade på myelinet i nervecellene, som er det fettlaget som er der for å beskytte nervene. Disse skadene kan komme til uttrykk gjennom en lang rekke forskjellige sanseforstyrrelser, fra mindre irritasjoner til skarpe, brennende smerter.

Prikking/stikking

Prikking/stikking (dysestesier) er hyppig ved nervesmerte. Smerten kan beskrives som for eksempel  «uavbrutt brennende smerte» eller som «prikkende, stikkende, sviende». Det vanligste er smerter i beina, men det kan oppstå over hele kroppen. Noen opplever at smerten forverres av temperatur- og værforandringer, eller fysisk aktivitet. Smerten er ofte sterkere på kvelds- og nattetid. Hvis du har denne typen smerte, kan du også ha såkalt hyperalgesi (dvs. overfølsomhet for det som gir smerte) eller allodyni (dvs. berøring som normalt ikke gjør vondt, er smertefull).

Vi antar at smerten kommer som en konsekvens av MS-forandringer og skader på smertebaner i sentralnervesystemet. Disse forandringene skaper smerteimpulser som gir en følelse av prikking/stikking lenger ute i kroppen, eller fører til at hjernen feiloppfatter vanlig berøring som smertefulle stimuli.

Smertehogg

Korte smertehogg kan oppstå hvor som helst på kroppen. De kommer ofte i perioder, for så å være borte lenge.

Trigeminusnevralgi

Trigeminusnevralgi er den mest kjente huggende smerten hos personer med MS. Den oppstår oftest i de to nedre grenene av nerven som gir følesans til ansiktet (trigeminusnerven); altså grenene som gir følelse fra under- og overkjeven. Smerten er oftest intens stikkende eller huggende. Disse smertehoggene kan utløses spontant, ved å tygge, drikke, snakke eller ved annen lett berøring (for eksempel vind mot kinnet).

Trigeminusnevralgi forekommer også i resten av befolkningen, men sjeldnere. Smerten kan noen ganger oppleves å sitte i et lite område, som for eksempel i en bestemt tann. Da er det viktig at legen/tannlegen har tenkt på denne smerteårsaken, slik at du ikke får fjernet friske tenner uten grunn. Det finnse flere gode behandlingsmuligheter for trigeminusnevralgi, og det er derfor viktig å diskutere denne typen smerter med legen din.

Lhermittes tegn

Lhermittes tegn er også et smertehogg eller endret følelse som ofte forekommer hos de som har MS-forandringer i ryggmargen i nakken. Smerten oppleves oftest som et kort «strømstøt», særlig når en bøyer nakken, men kan også forekomme ved andre nakkebevegelser. Støtet forplanter seg nedover ryggen, noen ganger ut i beina eller i armene. Noen beskriver smerten som et «elektro-sjokk», andre beskriver vibrasjonsfølelse og prikking. Smerten vil lette eller bli helt borte ved å bevege hodet tilbake til nøytral stilling.

Spastisitet og spasmer

Spastisitet (spenninger) og spasmer (kramper) er svært vanlig hos personer med MS. Her har vi samlet alt du trenger å vite om  spastisitet.

Muskel- og skjelettsmerter

Muskel- og skjelettsmerter er svært vanlig ved MS. Årsakene til det er endret kroppsholdning og bevegelsesmønstre. Muskelsvakhet og nedsatt følelse i leddene kan også gi smerter (pga. feilbelastning og overbelastning). Smertene kan også skyldes for lite muskelaktivitet, som kan gi økt belastning på annet vev, slik som leddbånd og ledd.

Andre sykdommer eller smertetilstander

Kombinasjonen av MS og andre sykdommer – for eksempel fibromyalgi, artrose (slitasjegikt) eller osteoporose (benskjørhet) – kan gi mer og hyppigere smerter. Ulike typer hodepine er et klassisk eksempel.

Siden MS ofte gir smerter, kan det i verste fall «skjule» andre årsaker til smerte for legen din. Derfor er det viktig å utelukke ev. andre årsaker til smertene dine. Personer med MS kan like ofte ha smerter av andre årsaker, som friske personer. Hvis du får en ny og annerledes type smerte, bør du be fastlegen din undersøke den.

Tiltak og behandling

Det er ikke alltid lett å behandle MS-smerter. Det finnes ingen regler for når smertene starter og slutter, og om de er permanente eller går over etter kort tid. Smertesymptomene er forskjellig fra person til person, så det er viktig at du forstår og følger med på smertene dine, slik at du bedre kan kontrollere MS-sykdommen gjennom samtaler med legen din.

Husk at alle smerter er forskjellige, og at symptomene kan endre seg over tid. Tiltak og målrettet behandling er avhengig av årsaken, og bør rettes både mot årsaken og mot faktorer som kan påvirke smertene. .

Behandlingen kan foregå både med medikamenter og trening/øvelser. Elektroterapi (TENS) har også vist noe effekt.  Annen symptombehandling er også viktig, mot for eksempel spastisitet  eller søvnvansker. Valget av smertemedisin er delvis avhengig av årsak. For eksempel vil nevropatiske smerter ofte behandles med andre medikamenter enn smerter som skyldes en unormal belastning på muskler og sener.

Ulike livsstilsfaktorer og psykososiale faktorer kan også påvirke smertene. Både i omfang og varighet. Dette må også tas i betraktning ved behandling av smerter ved MS.

Lyst til å lese mer?

Smertebrosjyre: laget av MS-senteret Hakadal. 

Vitenskapelig artikkel: Clinical perspective on pain in multiple sclerosis

Vitenskapelig artikkel: Identifying neuropathic pain in patients with multiple sclerosis: a cross-sectional multicenter study using highly specific criteria.