– Vi må rydde i jungelen av myter

Av: Silje Berggrav

Mange som får en MS-diagnose, sitter igjen med et grunnleggende spørsmål: Hva kan jeg gjøre selv for å bremse sykdommen og ta vare på helsen min? Det er et godt spørsmål, men ikke alltid lett å finne svar. I en tid der sosiale medier, influensere og selvutnevnte eksperter pusher råd om alt fra faste til kosttilskudd og ultraprosessert mat, kan det være krevende å skille kunnskap fra trender og udokumenterte påstander.
– Vi må avklare mange myter og rydde opp i all støyen fra media, sier klinisk ernæringsfysiolog Anne Juul Skjetne ved MS-Senteret Hakadal.

Undervisningen, som hun holder for hele pasientgruppen, baserer seg på Helsedirektoratets kostråd – de samme rådene som gjelder for alle, i tillegg til økt behov for vitamin D. Hun møter også pasienter i mindre grupper som får symptomspesifikke råd og én til én, der kostrådene er individtilpasset.

Ingen enkle tiltak

Skjetne bekrefter at mange pasienter uttrykker et sterkt ønske om å forbedre kostholdet sitt. Det kan gi mestringsfølelse og håp å vite at man faktisk kan gjøre en forskjell for helsen sin. Samtidig er det viktig å understreke at MS er en kompleks sykdom med individuelle forløp, og at ingen enkelttiltak er en «kur».

Ernæringsfysiologen ser at spørsmålene om «hva som virker» kommer på hvert eneste opphold.
– I det siste har mange spurt om ultraprosessert mat. Jeg prøver å nyansere. Det er vanskelig å kategorisere matvarer innenfor denne klassifiseringen. En del av de ultraprosesserte matvarene er ugunstige for helsen vår, ofte tilsatt mye mettet fett, salt, sukker og tilsetningsstoffer. Men ikke alt som kalles ultraprosessert, er nødvendigvis usunt – for eksempel kan morsmelkerstatning eller grove
fiskekaker også havne i den kategorien. Målet er å gi kunnskap, ikke svart-hvitt-råd, sier hun.

Anbefaler ikke faste

Skjetne forteller at de møter et økende antall pasienter som er opptatt av periodisk faste. Det kan handle om alt fra å faste i et visst antall timer per dag, eller å faste eller begrense kaloriinntaket et par dager i uken, og spise normalt resten av uken.
– Mange lurer på om de bør prøve det, og noen har forsøkt det. Vi har ikke nok forskning til å kunne anbefale faste, og spesielt ikke til personer med kroniske sykdommer som MS. Personer med MS har økt forekomst av fordøyelsesplager som irritabel tarmsyndrom (IBS). En del har utfordringer med forstoppelse og oppblåsthet. Vi er opptatt av at
de bør spise regelmessig, og ser at når de er her på senteret og får fire hovedmåltider jevnt fordelt, opplever flere blant annet bedre fordøyelse, mindre søtsug og mer energi.

Spørsmål om lavkarbo-diett har vært mye diskutert både i sosiale medier og på MS-senteret.
– Den dietten ser ut til å ha roet seg litt ned. Det er ikke rart at man kan bli roligere i magen av å spise færre karbohydrater. Vi er derimot opptatt av at de skal få i seg nok fiber, spesielt hvis forstoppelse er en hovedutfordring. Ved IBS anbefales en spesiell diett kalt lav FODMAP-diett, som går ut på å velge karbohydrater som er lettere fordøyelige. Noen tåler for eksempel spelt- og surdeigsprodukter bedre enn vanlig hvete, forklarer hun.

Også positive sider ved SoMe

Pasientene kommer også ofte med forslag om kostråd fra venner, familie eller fra nett. Da er første steg å spørre: Hvilken kilde har du dette fra? Har du prøvd, og hva slags endring merket du?
– Vi råder dem til å være kildekritiske og følge forskningsbaserte råd. Vi anbefaler at de unngår å følge råd som fører til for restriktive dietter, og at de prøver i en begrenset periode. Det er viktig at pasientene gjør en vurdering på om kostrådene gir forventet effekt og ikke går utover livskvaliteten, poengterer Skjetne.

Noen av pasientene hun møter, bruker mange ulike kosttilskudd.
– Da er jobben min å rydde opp i disse: har de faktisk påvist mangel av noen vitaminer eller mineraler? Hva er unødvendig? Noen tilskudd kan til og med være potensielt helseskadelige i for store doser.

Skjetne ser både positive og negative effekter av råd fra sosiale medier.
– Noen får gode tips om vektreduksjon eller fordøyelsesplager. For eksempel at man kan få fibertilskudd som linfrø, chia eller svisker. Andre blir stresset og får et mer anstrengt forhold til mat. Derfor trenger pasientene et sted hvor de kan stille spørsmålene sine og få trygge, kunnskapsbaserte svar.

Ønsker matlagingskurs

Ernæringsfysiologen forteller at hun treffer flere på rehabiliteringsopphold som har prøvd ulike kostregimer og fått til å gå ned i vekt.
– Utfordringen er å opprettholde vektnedgangen over tid. Vi er opptatt av å formidle råd som er gjennomførbare, som pasientene klarer å få til over tid.

Hun skulle ønske hun hadde enda mer tid og ressurser til å jobbe praktisk med pasientene.
– Et matlagingskurs hadde vært gull. Mange mangler ferdigheter til å tilberede sunn, råvarebasert mat, eller har funksjonelle utfordringer som gjør matlaging mer utfordrende. Et kurs kunne vært veien å gå for å hjelpe pasientene til å innta mindre ultraprosessert mat. Vi ser gang på gang at små endringer i hverdagen kan bety mye for helsen, sier
Anne Juul Skjetne.