Spastisitet

Artikkelen er kvalitetssikret av: 

Øivind Torkildsen – professor og nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus.

I korte trekk

Spastisitet betyr at musklene dine strammer seg ufrivillig eller har manglende evne til avslapping. Hvis du har spastisitet, opplever du derfor mindre kontroll eller styring over musklene og leddene dine. De ufrivillige bevegelsene opptrer ofte i bestemte mønstre, og krever mye energi. Hvis du har en mild grad av spastisitet, føler du deg ofte stiv ved bevegelse. Hvis du har kraftig spastisitet, kan det være vanskelig å utføre helt vanlige, dagligdagse aktiviteter.

Konsekvensene av spastisitet kan variere veldig. Noen har kun milde plager, mens andre har store problemer med helt vanlige aktiviteter. Mange opplever også smertefulle kramper (spasmer) både på dagtid og om natten. Smertefulle spasmer oppstår oftest i leggmusklene, men tær, fot eller lårmuskler er heller ikke uvanlig. De varer som regel i noen sekunder, men kan også opptre som en smertefull krampe (dystoni) som vedvarer i flere minutter. Etterpå er muskulaturen ofte smertefull og øm.

Muskulaturen i de indre organene kan også bli spastiske, og påvirke alt fra svelg-, tale-, blære-, tarm-, og seksualfunksjonen din. Dette kan naturlig nok påvirke humøret, den kognitive funksjonen og gi utmattelse (fatigue) og frustrasjon.

Årsaker

Det er nerveimpulser fra hjernen vår som styrer alle muskelbevegelsene våre. Hvert hundredels sekund sendes det både aktiverende og hemmende impulser i et fint samspill. Når det skjer en skade i hjernen eller ryggmargen ( som følge av f.eks. MS), vil dette samspillet forstyrres. Når nervesignalene blir forstyrret eller forsinket, vil musklene reagere med å stramme og spenne seg ufrivillig, og forårsake stivhet (dvs. spastisitet). Hvis du sliter med spastisitet, er det viktig at du får hjelp med å kartlegge spastisitetens alvorlighetsgrad, samt å måle mulige endringer over tid.

Kartlegging

Hvis du opplever spastisitet, bør du kontakte legen din og be om en undersøkelse. En grundig sykehistorie, utført av en fastlege eller en spesialist ved en nevrologisk avdeling, vil avgjøre om det er grunn til videre vurdering og behandling eller ikke.

Behandling

Behandling av spastisitet krever ofte samarbeid mellom flere faggrupper, som fastlege, nevrolog, fysioterapeut og ergoterapeut.

Når det er sagt, så skal spastisitet kun behandles hvis den gir redusert livskvalitet i form av smerter eller redusert funksjon. Funksjonsproblemet må være klart definert, og behandlingen må være målrettet mot dette.

Medikamentell og kirurgisk behandling

Medisiner mot spastisitet gis enten som tabletter (baklofen/Lioresal), munnspray (cannabidiol)/Sativex), injeksjoner (botulinumtoxin) eller ved hjelp av pumpe (baklofen). Av erfaring kan også fampridin/Fampyra ha en positiv effekt hos noen.

Det er alltid viktig å vurdere både fordeler og ulemper ved et medikament. Det er også viktig å huske at spastisiteten kan være nyttig for noen. Det kan for eksempel kompensere for et krafttap, og bidra til at du klarer å stå oppreist. 

I noen tilfeller er det nødvendig med kirurgi. Spesielt hvis spastisiteten har forårsaket permanente forkortninger i muskler eller sener.

Ikke-medikamentell behandling

Det er mange ikke-medikamentelle tiltak mot spastisitet. Ikke alle har veldokumentert effekt, men forskning pågår stadig. Vi følger med på utviklingen, og lager både artikler og nyhetsbrev som er nyttige for MS-pasienter og pårørende.

Tett kontakt og samarbeid med fysioterapeut er viktig. Sykepleier, ergoterapeut, sosionom, kostveileder/ klinisk ernæringsfysiolog og ortopediingeniør kan være viktige støttespillere ved behandling av spastisitet. Fysioterapeuten er ofte navet i det tverrfaglige teamet – det det som oftest er fysioterapeuten som har hovedansvaret for målingen og behandlingen av spastisitet. 

Behandlingen må tilpasses den enkelte pasient. Trening av kjernemuskulatur, kroppsholdning og evne til å bevege enkeltdeler av kroppen, samt trening på konkrete aktiviteter, er som regel helt avgjørende. Spastisitet er energikrevende og mange blir fort slitne. Treningen bør derfor fokusere på effektive og smarte måter å bevege seg på.

Det er viktig å vedlikeholde (og gjerne øke) bevegeligheten i ledd og vev, samt forebygge og behandle smerter. Styrketrening (spesielt av svak muskulatur), utholdenhet, balanse og kjernestabilitet, har vist god effekt på funksjon, om ikke nødvendigvis på spastisitet direkte. Det samme har trening som fremmer aktivitet og vektbæring. Les mer om MS og trening her.

Tiltak

Hvis du ikke får tilstrekkelig hjelp og lindring via medikamenter og/ eller jevnlig fysioterapi, finnes det flere tiltak du kan vurdere.

Spastisitetspoliklinikk

Spastisitetspoliklinikk er et tverrfaglig poliklinisk tilbud som finnes ved enkelte nevrologiske avdelinger. Tilbudet er rettet mot deg som har en behandlingstrengende spastisitet, og som ikke har respondert tilstrekkelig på medikamenter (i tablettform) og/ eller jevnlig fysioterapi. Ved en spastisitetspoliklinikk møter du ofte en nevrolog og sykepleier, samt fysioterapeuter og ergoterapeuter med spesialkompetanse. Hvis du ønsker å henvises til en slik poliklinikk, bør du snakke med fastlegen din eller en lege ved den sykehusavdelingen du måtte tilhøre.

Rehabilitering

Rehabilitering er et tverrfaglig tilbud, som gjør det mulig å kartlegge spastisiteten din over tid. Rehabilitering gjør det også mulig med mer intensiv behandling over en tidsperiode. Du kan lese mer om rehabilitering her.